Skilte foreldre. Mye krangling med faren min. Han roper.
Gutt, 17
hei. jeg er en gutt på 17 år og har foreldre som er skilt. meste av tiden bor jeg hos mamma fordi jeg og pappa har hatt noen tøffe episoder det er ikke sånn at han slår meg eller no sånt men det har oppstått situasjoner der han begynner å rope på meg og bli sur på meg for de minste ting og for sirka 1-2 år siden var det en dag jeg måtte ringe mamma og hente meg fordi pappa ville ikke ha med der den dagen fordi vi krangla. det er ikke det at jeg ikke liker å være hos han men er bare ikke alltid det funker og mamma og pappa krangler mye om økonomisk når det gjelder meg og jeg bare orker ikke mer har vært situasjoner der jeg bare vil gi opp livet fordi alt er helt jævelig. pappa har fått seg en ny kjæreste fra thilandog jeg hater henne, så med engang jeg ikke enten smiler eller noe sånt rundt henne er det jeg som får kjeft så jeg vil bare at henne skal dra fordi henne øddeleger hele livet og familien vår jeg hater henne og kjenner at jeg ikke gidder mer.
Svar
Hei
Det høres ut som en krevende situasjon hos faren din. Alle mennesker kan bli sinte. Det er også vanlig med krangling i familier. Men det høres stressende ut at faren din roper og er sur.
Voksne har ansvar for å skape det trygt hjemme. Barn og ungdom trenger omsorg. Når det blir mye krangling, roping og sure voksne så blir det jo motsatt. I tillegg har faren din ny kjæreste. Dere to trenger jo tid på å bli kjent. Men det aller viktigste er at faren din og du kan få vært sammen.
Det beste er jo om faren din og du kan gjøre noen hyggelige ting sammen dere to. Du kan jo foreslå det? Hvis dere får vært litt sammen så er det kanskje lettere å snakke sammen. Fortell gjerne faren din hvordan ting er for deg. Du kan jo spørre faren din om hvordan dere skal ha det fremover.
Foreldrene dine er skilt og krangler. Det er noen familier som har det sånn etter skilsmisse. Vi vet at det er en stor belastning for barna når foreldrene krangler etter skilsmisse. De voksne har ansvar for å samarbeide og finne løsninger. Men dessverre blir det ikke alltid sånn.
Du har selv kjent på at alt dette har blitt vanskelig for deg. Du beskriver det som så vanskelig at du har hatt situasjoner hvor du har tenkt på å gi opp livet. Noen ganger kan ting bli så vanskelig.
Jeg tenker at du bør søke hjelp hos en fagperson. Det trenger ikke å være noe dramatisk over det, bare rett og slett en å snakke med. Du kan snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom. Du kan også kontakte familievernkontor der du bor. De jobber med familier. Du kan ta kontakt med dem selv og også snakke med dem alene.
Hvis alt er vanskelig og du tenker at du ikke orker mer, så finnes det hjelp å få 24 timer i døgnet. Du kan for eksempel ringe Legevakt på 116 117. Husk at du også kan ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge. Hvis det er krangling og sure voksne så kan det være fint å være i kontakt med dem.
Skriv gjerne til oss igjen også!
<3
Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no
Besvart: 11.2.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
