Pappa er bipolar, vi har et vanskelig forhold. Hva gjør jeg?

Hei!

Du beskriver en vanskelig situasjon og jeg skjønner at du er usikker på hvordan du skal forholde deg til pappa fremover. Han kjenner nok selv at han er syk men det er ikke sikkert han forstår hvor mye det påvirker andre rundt han.

Det er ikke uvanlig å ha blandede følelser til syke foreldre, slik du beskriver at du har. Selvfølgelig er du glad i pappaen din, men sykdommen har påført forholdet deres noe vondt. Jeg skjønner at det er en belastning for deg at han ikke klarer å bry seg om det som er viktig for deg.

Du spør hva du skal gjøre nå, om det er riktig å ta avstand til pappa. Det er vanskelig for meg å gi deg et konkret råd om det, ettersom jeg kjenner for få detaljer rundt situasjonen i familien din. Men jeg tenker du bør ta stilling til noen spørsmål:

-Er det viktig for deg er det å ha en relasjon til halvsøsknene dine? Er de nære deg, uavhengig av hvordan du har det med pappa?

-Hvor stort behov har du for å skjerme deg selv fra pappas væremåte? Blir du alltid sliten av å være med han eller har dere fine stunder og?

-Hvor interessert virker pappa i å ha et godt forhold til deg, er han villig til å jobbe med seg selv for å komme deg i møte?

Reflekter litt over slike spørsmål og kjenn etter hva som føles rett for deg akkurat nå. Husk, at det går an å møte halvsøsknene dine andre steder enn hjemme hos pappa. Og husk, at selv om du tar avstand fra pappa i en periode fremover nå, så trenger det jo ikke bety at du gjør det for alltid.

Ellers, så tenker jeg: Pappaen din vet jo selv om at han har denne diagnosen, og det vil kanskje være fint for ham å snakke med deg om det. Føles det greit å ta en prat med han? Du kan jo spørre om han merker på forhånd at han får en dårlig periode. Kanskje han allerede da kan gi deg beskjed. Det kan jo da være en løsning å utsette å besøke ham hvis han er inne i en dårlig periode.

Jeg regner med at faren din har en behandler også. Det kan være en kontakt med DPS, psykolog i kommunen der han bor eller hans fastlege. Du kan godt be om en samtale med pappas behandler, enten alene eller sammen med pappa. Der kan dere snakke om disse tingene og dere kan forsøke å finne ut hvordan dere skal ha en relasjon selv om han er syk.

Og hvis du har en forelder til, eller andre familiemedlemmer som kjenner pappa godt, kan du snakke med dem også om hvordan det er for deg? Jo flere du har rundt deg som kan hjelpe til jo bedre.

Husk også at det finnes ulike tilbud for pårørende til familiemedlemmer som strever med psykiske lidelser. Disse tilbudene er ofte gratis, man kan chatte med de som jobber der og man kan komme i kontakt med andre som er i samme situasjon. Tror du det ville være noe for deg? Jeg anbefaler deg å sjekke ut det! To ulike tilbud er "unge pårørende". eller Pio-senteret.

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg legger ved tre artikler til deg om det å ha foreldre som er psykisk syke, håper du ser på dem også. Da vil du få mange flere tips! Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no