Foreldrene mine skal skilles, pappa var utro. Vil ikke på tur med han

Hei!

Du har vært gjennom mye de siste dagene nå. Det er helt naturlig at du kjenner deg sliten, sint og ukomfortabel. Og det at du ikke er klar for å være sammen med pappa på tur, er helt forståelig! Det betyr jo ikke at du ikke er glad i han, det betyr heller at du har mye å bearbeide tenker jeg. Det er helt vanlig å trenge tid før man er klar til å være tett på en forelder som har gjort noe som har såret familiemedlemmer, selv om man er glad i forelderen.

Du skriver at du føler deg egoistisk når du ikke vil være med pappa enda. Men jeg må si jeg synes det høres mer ut som at du kjenner på egne grenser. Det har jo bare gått to dager etter at du fikk vite om skilsmissen og utroskapen. Det er ikke egoistisk å trenge slike grenser, jeg tenker heller at det er naturlig og sunt.

Kanskje det ikke behøver å være et valg mellom å feire farmor og å være med pappa på den turen? Det finnes alternative løsninger. Kunne du kan sitte på med noen andre familiemedlemmer som også skal kjøre til fjellet, så slipper du bilturen alene med pappa? Kanskje kan du komme litt senere til feiringen eller reise derfra litt tidligere, så du slipper å være med på hele opplegget? Kanskje kan du være mest sammen med andre i familien på selve turen/feiringen?

Når det gjelder å si det til mamma, så tror jeg hun blir glad for at du er ærlig. Hun forstår nok at dette er vanskelig for deg. Kanskje er hun lei seg og har nok å tenke på selv akkurat nå? Det er nok lett som forelder, å glemme å spørre deg hvordan du tenker og hva du trenger. Da er det bare fint at du sier det høyt selv. Du kan si for eksempel:

“Jeg vil gjerne være med og feire farmor, men jeg trenger litt mer tid før jeg er klar til å være så lenge sammen med pappa. Kan du hjelpe meg å ordne det så jeg slipper å være der så lenge, og slipper å kjøre dit med pappa?”

Da sier du noe om hva du vil og trenger, uten å legge skylda på noen. Jeg håper mamma hjelper deg å snakke med pappa. Er du klar for det, så kan det være fint om du sier det selv til han og. Eller skriver det. F.eks i en melding. Skriv også at du er glad i pappa samtidig som ting er for vanskelig nå. Jeg tror og håper at pappa forstår dette og at han vil hjelpe med å legge til rette for at ting går i ditt tempo.

Jeg tenker at det er en vanskelig tid for deg nå, med mye som skjer i familien din. Det er lurt om du har noen du kan prate med så du ikke står i alle tanker og valg alene. Har du noen du kjenner som er fine å snakke med, som skjønner deg litt? Et annet familiemedlem kanskje, som f.eks en tante/onkel, eller besteforelder. Eller kan du gå til helsesykepleier for en prat, på helsestasjon for ungdom der du bor? Helsesykepleier er god på å snakke om slike tema. Og har taushetsplikt, det kan være litt deilig. De fleste helsestasjoner har sommeråpent, sjekk her for å finne din nærmeste. Du kan alternativt ringe til en hjelpetelefon, der du kan snakke anonymt hvis du vil. Det å fortelle og sortere tanker og følelser er ikke å sladre om pappa, det er en fin måte å ta vare på seg selv på.

Det kan i tillegg være fint å fortelle til venner du har, som kanskje også har skilte foreldre. Da kan du både få råd om hva som hjalp dem og du kan få trøst.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Ta godt vare på deg selv. Og lykke til med turen til farmor, håper det løser seg greit.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Foreldrene mine skal skille seg – hva skjer nå?