Klarer ikke å ha en relasjon til pappas kone, hva skal jeg gjøre?

Hei!

Det er forståelig at du opplever relasjonen til pappas kone som vanskelig. Når jeg leser dine beskrivelser av henne så får jeg inntrykk av at hun ikke gjør en særlig stor innsats for å få god kontakt med deg og søskenet ditt. Hun ler hånlig, sier ikke i mot pappa når hun kanskje burde gjort det, hun kaller dere rare. Det er jo ikke hyggelige ting. Og man bør forvente at innsatsen for en god relasjon ligger aller mest hos den voksne. Som i dette tilfellet er henne, og ikke deg, ettersom du jo er "barnet" til pappa - selv om du har blitt 20 år.

Du spør hva du skal gjøre.

Det er jo ikke så mye man kan gjøre for å endre andre. Så aller mest handler dette om hvordan du skal ta vare på deg selv fremover, og hvilke valg du kan ta. Jeg tenker det er to ulike "veier" å gå her:

1. På den ene siden kan et godt råd være å rett og slett legge bort forventningene for å få noe ut av relasjonen med pappas kone, og heller bare akseptere at hun er som hun er. Du kan heller fokusere på samvær og kontakt med andre i familien din som er mer omsorgsfulle. Du kan trekke deg litt unna og dra litt mindre på besøk til dem. Du er jo 20 år og sånn sett ikke avhengig av omsorgen til pappa eller kona hans lenger.
2. På den andre siden er det jo viktig å jobbe for en relasjon som betyr noe. Hvis pappa og kona hans er mennesker du virkelig bryr deg om og gjerne vil ha annerkjennelse fra, så er det kanskje verdt å si ifra mer tydelig hva du savner? Jeg får inntrykk av at du har forsøkt å snakke med pappa. Men har du forsøkt å snakke med kona hans alene? Hvis du kjenner at du kunne klart det, så ta en samtale neste gang du er der på besøk. Pass på at du snakker i "fredstid", altså når dere har det rolig og er venner fra før av.

For at samtalen skal bli mest mulig vellykket er det lurt å fokusere på løsninger og det du ønsker mer av. For eksempel kan du si at du ønsker en bedre relasjon, og at du savner at dere snakker på en respektfull måte til hverandre når du er på besøk. Har du konkrete ideer til hva du tror som kunne gjort det bedre mellom dere, så kom med dem. Hvis det føles komfortabelt kan du også spørre kona til pappa hva hun tenker om relasjonen deres. Er det noe hun savner fra deg, eller noe hun tror kunne gjort ting bedre? Hvis du viser at også du er villig til å gjøre en innsats for relasjonen deres så er det kanskje lettere for henne å ta ansvar også?

I tillegg kan du foreslå at dere gjør noe hyggelig sammen som familie. Gjerne der pappa og/eller søskenet ditt også er med, og gjerne utenfor husets fire vegger. Da får dere gode felles opplevelser. Det øker sjansen for en god relasjon etter at man har delt en fin erfaring. Det er også lettere å ta opp vanskelige temaer på en OK måte etter at man har hatt det fint sammen. F.eks i bilen på vei hjem, på kvelden, eller lignende.

Men - hvis det fortsetter å være vanskelig så kan du jo vurdere om du eventuelt vil fortsette å treffe faren din mer alene, bare dere (og eventuelt ditt søsken). For barn og unge som lever med skilte foreldre som har nye ektefeller, kan det være godt å få ha forelderen sin litt for seg selv innimellom og. Så det er helt naturlig at du ber om dette. Kona til pappa er jo som hun er og du får ikke gjort noe med at hun er i livet hans. Men husk at selv om pappa er veldig glad i henne er det jo ingen krav til at du må føle det på samme måte.

Jeg håper dette ga noen svar og tips til hva du kan gjøre videre. Jeg håper det vil hjelpe om du får sagt ifra til kona til pappa. Les gjerne artiklene som jeg har lagt under svaret mitt her, de handler om det å ha steforeldre, og det å snakke om vanskelige ting med voksne/foreldre. Der vil du finne flere tips og råd. Alt godt til deg. Skriv gjerne til oss igjen om hvordan det hele går, og vi kan hjelpe deg videre:)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no