Kan foreldre tvinge deg til å si hva du har snakka med rådgiver om?

Jente, 16

Jeg er 16 år og går vg1. Jeg har snakka masse med rådgiver og helsesykepleier i det siste fordi jeg har mye fravær og sliter med å sove og å jobbe med skole på egen hånd. Jeg gjorde en tabbe ved å nevne til pappa at jeg hadde snakka med rådgiver. Nå truer han meg med å ta fra meg noe som jeg ikke kan gå for mye inn i detalj med fordi det er en reise. Han sier jeg ikke drar noe sted før jeg har sagt alt han vil vite. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Er det lov for foreldre å tvinge deg til å si noe du har snakka med rådgiver om når det ikke er viktig for enten fravær eller karakterer?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Hei! Jeg skjønner at du er oppgitt over faren din. Han er nok helt sikkert bekymra for deg fordi han bryr seg. Men så begynner han å true for å få informasjon istedenfor å snakke ordentlig og rolig med deg på dine premisser. Og det funker jo dårlig! Han viser ikke respekt for dine grenser synes jeg. Det er ikke rart at du liker dette og at du nå er usikker på hva du skal gjøre.

Og det du spør om er litt komplisert.

For på den ene siden er du over 16 år og dermed helserettslig myndig. Det betyr at du er i din fulle rett til å be både rådgiver og helsesykepleier om å ikke dele informasjon om det du prater om der, til din pappa. Pappa kan heller ikke tvinge eller true deg til å si noe til han. Om man er helserettslig myndig så bestemmer man selv hva ved helsa si man vil dele med foreldrene.

Men på den andre siden så er det allikevel sånn at dersom det er nødvendig at pappa får informasjon om deg for å oppfylle sine plikter som forelder (for å gi deg god nok omsorg) så kan han be om informasjon selv om du er mellom 16 og 18 år. Men da må det være en alvorlig grunn til bekymring for ditt liv og helse. Og - hvis i verste fall rådgiver eller helsesykepleier gir fra seg noe informasjon til pappa, så skal du alltid få få vite om det og vite hva som ble sagt.

Når jeg leser dine ord så får jeg ikke inntrykk av at det er bekymring for ditt liv og din helse. Det er ikke en gang bekymring for karakter eller fravær, skriver du!

Det er så klart leit at du strever med søvn og med fravær, men du tar jo tak i problemet nå ved hjelp av andre. Det er bra. Jeg håper dette vil fungere for deg, så du kommer igjennom videregående på den måten du ønsker.

Jeg vil råde deg til å snakke med de fagpersonene du allerede har vært i kontakt med (rådgiver/helsesykepleier), om akkurat dette dilemmaet med hva pappa skal vite og ikke. De kjenner detaljene i din situasjon og de kjenner grensene i lovverket. De kan gi deg råd om hva du evt. bør fortelle og ikke til pappa.

Du kan kanskje også vise til pappa hva jeg har skrevet til deg her, så ser han at du har flere rettigheter enn hva han nok har trodd.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 12.4.2024