Hva er lurt å gjøre etter en dum krangel med pappa?

Jente, 16

Hei, for noen dager siden kranglet jeg og min far, men husker ikke hva vi kranglet om. Etter en stund gikk jeg på rommet mitt fordi jeg ikke orket mer og trengte å være alene. Så står plutselig min far utenfor og slår i døren og tvinger meg til å slippe han inn. Jeg sa at jeg ville være i fred, og da truer min far med at han «skal sparke ned døren min hvis jeg ikke slipper han inn». Jeg blir så klart engstelig og åpner døren fordi jeg følte at jeg ikke hadde noe valg. Så står han og slenger dumme kommentarer til meg og da spør jeg om han kan gå ut så jeg får tid til å tenke, men han blånekter og sier at JEG truer HAN med å si at han må gå ut. Nå har vi ordnet opp, men jeg måtte si unnskyld for å ha truet han, men han sa ikke unnskyld til meg. Spørsmålet mitt er hvem er det som har gjort noe galt her? Jeg trodde det jeg spurte om var et forespørsel og ikke en trussel? Burde ikke min far også ha sagt unnskyld fordi han truet meg først?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,
takk for at du skriver til oss. Jeg forstår at du undrer deg over utfallet av denne krangelen.
Du spør om hvem som har gjort noe galt, og kanskje svaret er pappa. Kanskje er det deg? Kanskje det er begge.

Jeg hadde nok fått en annen versjon av krangelen om jeg hadde pratet med pappa.

Når det er sagt - pappa er den voksne, og jeg forventer egentlig mer av ham enn av deg - fordi han er voksen, men mest fordi han er far. Det er voksent å be om unnskyldning og mene det.

Du har bedt om unnskyldning, men det virker ikke helt som du mente det. Du måtte gjøre det. Hadde det vært riktigere å be om unnskyldning dersom pappa også hadde våget å være ydmyk, og vist anger.

Du husker ikke hva dere kranglet om, så dette handler vel mer om hva som skjer som en konsekvens av en eller annen konflikt.

Du ble frustrert - gikk på rommet.
Pappa ble frustrert - ville prate med deg, og likte ikke å stenges ute.

Du ble redd, for pappa truet. Han fulgte opp med det du kaller dumme kommentarer.

I den situasjonen hvor du var redd og han var sint er det kanskje ikke så rart at alt ble... rart. Det som nå virker innlysende for deg kan oppfattes annerledes for pappa. Og omvendt. Dere "anklager" jo hverandre for å ha truet... En ting er ordene som ble brukt, en annen ting er kroppsspråk, intensitet, volum og plassering i forhold til hverandre. Dette er jo noe jeg håper dere pratet om da dere ordnet opp.

Hadde det ikke vært fint om pappa viste anger?
Å bli sint, og si ting man ikke burde - det er vanlig. Å be om unnskyldning burde være akkurat like vanlig. Hvem som "slo først" (fysisk eller verbalt) betyr ikke like mye. Pappa oppførte seg dumt - og det syns jeg han burde ha bedt om unnskyldning for.

Å true, som pappa gjorde - det er faktisk vold, selv om han ikke har slått deg. Legger ved en artikkel som forklarer dette.

Jeg vet ikke hvor ofte dere krangler, men dersom hjemmet er preget av konflikt syns jeg dere bør få hjelp.
Barneverntjenesten bør få vite om det pappa gjør.
De kan hjelpe - både ham og deg.

Er det ugreit hjemme kan dere også få hjelpe av både familievernkontor og familiesenter.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet

Besvart: 12.12.2022