Mye krangling hos mamma, er det galt at jeg blir sur på kjæresten hennes?

Hei!

Det er ikke galt av deg i det hele tatt å være sur på, eller kjenne et hat mot mamma sin kjæreste. Han har skremt dere med sinnet sitt, og han gjorde vonde ting mot mamma, som er deres trygge person. Han gjorde det utrygt i familien din. Jeg vil tro at du hater det han gjorde.

All kranglingen har påvirket deg, skriver du. Det er helt normalt og jeg tenker heller det ville være rart om du ikke ble påvirket. Det at du kjenner på motstand og et fortsatt sinne mot mamma sin kjæreste, er som sagt forståelig og rett og slett viktig. Det betyr at du reagerer på urett, og på det at voksne tråkker over grensene i familien og skaper utrygghet. Du kan lese mer her om hva som er vanlige reaksjoner hos barn/unge når de voksne krangler. Jeg vil tro du kjenner deg igjen.

Du spør hva du burde gjøre. Jeg tenker at det viktigste aller først, er at du gir deg selv lov til å ha de følelsene du har. Det betyr ikke at du skal rope og kjefte og vise alt det sinnet og hatet du bærer på til mamma sin kjæreste, men du kan si til deg selv at det er bra å bli sint, at du da har reagert naturlig på noe som var ugreit mot familien din og særlig mot dere barna. Barn fortjener ikke å være vitne til høylytt krangel og vold, slik dere har vært. Det er ødeleggende om det foregår over tid.

Videre kan du vurdere om du vil snakke med mamma om de vanskelige følelsene du bærer på. Slik jeg forstår det du skriver, så var også hun med i kranglene, så kanskje kjenner du at du kan bli sint på henne og? Du kan forsøke å sette ord på hvordan det har føltes for deg de gangene de to kranglet og det ble høylytt. Du kan forklare at selv om ting er bedre hjemme nå og kranglene har roet seg, så sitter opplevelsen på en måte "fast" i kroppen din. Kanskje er det akkurat som at det våkner til live hver gang du er sammen med kjæresten til mamma?

Jeg håper moren din kan forstå at det at du blir sur og hatfull handler om kranglingen du har vært vitne til. Og at hun ikke kritiserer eller anklager deg for å være vanskelig, når du viser at du ikke liker kjæresten hennes. Videre kan dere finne ut hva dere trenger for at ting skal roe seg litt. Hvis mamma sin kjæreste fortsatt er skremmende for dere, eller lager bråk, så må mamma ta ansvar å få han ut av livet sitt, rett og slett. Hun har en plikt som forelder for å gjøre det trygt for dere barna. Denne plikten går foran det at hun vil ha en kjæreste.

Hvis ting er roligere nå og kjæresten til mamma forstår hvordan kranglingen har ødelagt, og han har endret seg, så kan dere forsøke å snakke også med han. Han trenger å gi dere en unnskyldning der han viser at han tar ansvar for det som har vært. Det er viktig at man reparerer, det er noe av det som kan få surheten og sinnet ditt til å slippe tak. Det kan hende dere trenger litt hjelp til en sånn samtale (de voksne kan ta initiativet her). Dere kan få hjelp på et familievernkontor. Les mer her, hvordan det fungerer. Hvis ikke kjæresten til mamma blir med så håper jeg i det minste at mamma kan dra dit sammen med deg. Og gjerne også med søsknene dine.

Du kan også vise mamma denne nettsiden: littsint.no. Det er en nettside til voksne om hvordan de kan krangle mindre og bli mindre sinte. Det er masse info der, om hvordan det er for barn at voksne krangler. Kanskje denne siden er noe hun kan se på sammen med kjæresten sin, for å finne ut av veien videre?

Men hvis du derimot ikke får til å snakke med mamma, og hvis det bare fortsetter å være vanskelig og skummelt å bo hos henne og kjæresten, da må du si ifra til noen andre voksne. Kan du snakke med pappa om dette, hvis du også bor der? Kanskje skal du be om å få bo mer hos han for en periode, om det bare fortsetter å være krangel i huset til mamma. Eventuelt kan du tenke etter om du har noen andre voksne i familien din eller nær deg, som du kan snakke med og evt. bo hos litt?

Og blir du redd eller utrygg på nytt når du er hos mamma, så syns jeg du skal ringe alarmtelefonen for barn og unge. Der jobber det erfarne vakter som tar telefonen hver dag mellom kl 15:00 og 08:00. I helgene er linjene åpne hele tiden. Du velger selv om du vil være anonym.  De hjelper deg!

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Det er fint at du sier ifra om hvordan ting har vært og er hjemme hos deg. I artiklene under her, er det flere tips å få. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no