Jeg og mamma krangler mye. Hva gjør jeg? Gutt 15

Hei!

Jeg forstår at dette er skikkelig vondt for deg! Og helt sikkert for mamma og. Selv om krangling i ungdomsfamilier er vanlig så hørtes det voldsomt ut, det som skjedde mellom deg og mamma i går. Dere ropte stygge ting til hverandre og du dyttet. Det må ha vært fortvilende, dere ville jo sikkert bare ha det fint sammen, og så ble det likevel slik. Det er ikke rart du var både skjelven, gråt og var lei deg, du opplevde noe som var vondt.

Jeg skulle ønske mamma kunne forstå hvor vondt også du hadde det i krangelen i går. Og sikkert også i lignende krangler som har vært før. Kanskje tror hun at du er veldig sint på henne? Det er lett å vise sinne utad når man egentlig er såra og lei seg innad. Det er akkurat som at sinne er en lettere følelse å uttrykke, for den har energi og peker mot noen. Det er skumlere å vise sårbarhet, som peker mer inn mot en selv. Når man er sint sier man gjerne ting man ikke mener. Som en beskyttelse, eller et forsvar. Kjenner du deg igjen i det? Det er lett at det blir sånn, alle mennesker gjør det. Jeg tipper det var det som skjedde med mamma og, da hun sa at hun hater deg. Det gjør hun nok ikke. Men det kokte over. Det jeg tror, er at hun hater å krangle!

Det er fint at du vil gjøre noe for å forsøke å få det bedre med mamma. Jeg er helt sikker på at hun også vil få det bedre med deg, og at hun savner å kommunisere rolig og godt med deg.

Du spør hva du skal gjøre, jeg har noen tips:

Ofte så begynner man å si ting til hverandre når man allerede er i en krangel. Slik som skjedde med dere i går. Men det dumme med det, er både at man sier ting man ikke mener, - og hvis man sier noe viktig er det uansett vanskelig for den andre å høre ordentlig etter på det som blir sagt - fordi man allerede er sint fra før. Da "lukker" liksom ørene seg for innspill.

Kan du derfor forsøke å snakke med mamma i "fredstid" (altså en gang dere er venner, utenom krangel, og det er rolig)?

Hvis du finner et bra tidspunkt så si at du vil snakke med mamma om hvordan dere to har det, fordi du vil at dere skal få et bedre forhold. Da fokuserer du på løsninger og det kan være lurt. Hvis du kjenner at det er riktig for deg og du klarer, så si også at du er glad i henne. Det vil antageligvis få henne til å mykne opp og lytte.

Så, sier du mest mulig om hva du føler og mener om måten dere har det på hjemme, uten å kritisere mamma. F.eks kan du si:

-"mamma, jeg blir så lei meg når vi to krangler så mye. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si eller gjøre, og jeg klarer ikke alltid la være å bli sint. Men du skal vite at jeg egentlig ikke vil bli det. ". Eller:

-"mamma, jeg skulle ønske vi kunne kranglet mindre, jeg savner at vi to har det hyggelig sammen, kan vi prøve å gjøre noe med dette?".

Det er ikke sikkert mamma har forstått at du føler eller tenker sånn. Kanskje tror hun at du hater henne og, eller ikke bryr deg så mye som du gjør? Foreldre kan lett mistolke ungdommene sine. Så du må fortelle hvordan du har det inni deg hvis hun skal forstå. Jeg håper det at du sier ifra kan gjøre at mamma oppfører seg bedre mot deg og tar ansvar for at det blir mindre krangling og mer vanlig prat. For det er jo mest et voksen - ansvar, faktisk.

Hvis mamma er interessert så snakk sammen om hva hver av dere kan trenge for at det skal bli mindre krangel. Er det noe dere kan avtale på forhånd (f.eks bidrag til husarbeid, regler for skjerm, hva som skal skje i løpet av uken) som vil gjøre det lettere for dere å kommunisere i hverdagen? Er det en måte du liker bedre at mamma snakker til deg på enn andre? Hva trenger mamma av deg?

Dere kan også bli enige om at det er greit å trekke seg tilbake dersom dere merker at en krangel er på vei. Det er lov å si rolig, f.eks: "oj, nå setter vi i gang igjen, dette gidder vi ikke". Og så gå litt hvert til sitt. Du kan gå ut en tur og trekke litt luft, eller gå på rommet og gjøre noe helt annet. Så kan dere heller prøve å snakke sammen på nytt når ting har roet seg.

En annen ting jeg anbefaler er at du tar initiativ til at dere to gjør noe hyggelig sammen, en aktivitet. Det kan være en liten ting - men noe dere begge liker. Bake sammen, kjøre og kjøpe en is, spille bowling, gå på kino, se på gamle fotoalbum, se en TV-serie, etc. Når man har hatt en hyggelig stund sammen så skaper man minner, man får noe felles å snakke om, og det er vanskeligere å krangle rett etterpå.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som har flere tips til hvordan du kan gå frem for å få tatt en prat med mamma, og hva du kan gjøre om kranglingen bare fortsetter og du må be om hjelp fra andre. Artiklene ligger under svaret mitt her. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no