Jeg og mamma krangler mye, tror ikke hun er glad i meg. Jente 15

Hei!

Det høres slitsomt ut med all kranglingen mellom deg og mamma. Jeg skjønner det godt om du blir såra når mamma sier at hun gleder seg til at du skal bort og hater at du er hjemme, det er ikke noe hyggelig av henne å si!

Selv om det kan være slitsomt noen ganger å være mamma (de fleste foreldre kan kjenne på det) så er det viktig å vise barna sine hvor glad man er i dem. Jeg tror helt sikkert at moren din er glad i deg, men at hun har glemt hvordan hun skal vise deg det. Blir man for sliten så klarer man ikke så godt å tenke hva andre trenger og man kan bli litt egoistisk, det høres det ut som moren din har blitt nå.

Du skriver at mamma er aleneforelder for deg. Kan det også være at hun er ekstra sliten på grunn av det? Det er typisk å bli kranglete og si ting man ikke mener når man egentlig kanskje bare er stressa, ensom eller sliten. Så husk på at dersom moren din krangler lett, så handler det nok mer om hvordan hun har det med seg selv, enn om at du gjør noe galt. Hvis du har flere diagnoser så kan du kanskje ikke noe for alltid, at du blir sint?

Du skriver at det kan være bra og dårlig på samme tid hjemme. Hvilke situasjoner gjør at det er bra? Kan du snakke med mamma om de bra periodene dere har og finne litt mer ut av hva som får det til å være ennå mer bra og mindre dårlig? Er det f.eks ting du liker å gjøre sammen med mamma som dere ville hatt glede av? Foreslå det for henne. Å gjøre noe aktivt sammen kan skape samhold. Det er vanskeligere å krangle etter at man har gjort noe gøy sammen!

Ellers, så tenker jeg - at de gangene dere starter å krangle og du kjenner at du blir såra og sint så kan du kanskje bare puste rolig inn og ut, og tenke inni deg at du vil sette på pause. Du kan tenke på det som skjer mellom deg og mamma som et uttrykk for at dere er slitne eller lei dere. Når man allerede har begynt å hisse seg opp er det vanskelig å lytte til hverandre uansett. Så da kan du spørre moren din om dere heller skal ta en pause og prate videre senere, i "fredstid", når dere er rolige.

Til slutt vil jeg si at jeg blir lei meg for å høre at du ikke får noe hjelp og at ingen respekterer at du har diagnoser. Sånn skal det jo ikke være. Kan du fortelle om dette til noen voksne du stoler på? Hvis f.eks barnevernet er involvert ettersom du er på avlastningshjem så kan du godt snakke med kontaktpersonen du har der, om både det hjemme med mamma og at det er vanskelig på skolen. Barnevernskontakten din skal kunne hjelpe deg med det og.

Jeg håper dette ga deg noen nye innspill. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som har flere tips til hvordan man kan snakke med foreldre når det blir mye krangling. Les dem gjerne før du snakker med mamma. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no