Krangler med mamma, hun respekterer ikke privatlivet mitt

Hei!

Det høres ut som at du og mamma har kommet inn i et dårlig mønster når det gjelder kommunikasjon. Kanskje misforstår dere hverandre når dere vil si ting som er viktige? Da ender det gjerne med at man bare gir kritikk uten å komme noe videre på det man egentlig vil, nemlig å få det bedre sammen.

Det er særlig vanskelig for ungdommer og foreldre å forholde seg til hverandre når ungdommen begynner å bli så voksne som det du er nå. Da blir ungdommen også mer selvstendig og krever mer fleksibilitet og færre regler fra foreldrene. Da er det ikke lett å finne ut av forelder/barn-relasjonen, for de gamle løsningene som funket da du var yngre, de funker ikke lenger. Ikke alle foreldre klarer denne overgangen.

Jeg tenker at forholdet mellom deg og mamma trenger en liten reparasjon nå, ettersom det er såpass lenge siden dere snakket sammen, og det du sa da, var at du hater henne. Jeg tror hun skjønner at du nok ikke mener at du hater henne som person. Du mener kanskje heller at du hater å krangle med henne? Men det kan være godt for dere begge å få ryddet litt opp.

Jeg syns du skal forsøke å invitere mamma til en ny prat, der du helt fra starten av sier at du ønsker å snakke med henne med mål om å finne ut hvordan dere kan få det bra igjen. Et tips er at du tar denne praten en gang det er rolig, god stemning og dere ikke krangler fra før av. Da vil det være lettere å få mamma til lytte til deg.

Hvis du får mamma til å sette seg ned med deg så kan du si at du er lei og sliten av å krangle, og at du lurer på om kanskje hun også kjenner det. Vær interessert i hva mamma mener også, og hør på henne uten nødvendigvis å forsvare deg hvis hun sier noe du er uenig i. Bare bekreft at du hører på henne, så kan du heller si hva du mener når det blir din tur igjen.

I samtalen er det lurt å fokusere på løsninger fremfor problemer: Når det er din tur til å prate så kom med forslag til hva du skulle ønske deg annerledes, hvordan du tror dere kunne fått det bedre og hvordan du skulle ønske at dere snakket sammen istedenfor slik det er nå. Da viser du at du er opptatt av det som skjer fremover. Du kan f.eks si:

"Mamma, jeg er takknemlig for alt du ordner hjemme, Men jeg skulle likevel ønske meg at du oftere forteller det du liker ved meg, og det du syns jeg gjør som er bra. Det trenger jeg å høre. Jeg ønsker også at du banker på døra mi før du går inn på rommet mitt. Det er kanskje en bagatell for deg men det er viktig for meg."

(du må selvsagt finne ord som passer for deg, dette er bare et eksempel).

Du kan spørre mamma om hun hadde noen lignende utfordringer med sine foreldre da hun var ungdom? Ved å tenke tilbake på sin egen ungdomstid vil mamma kanskje komme på hvordan ting er for ungdommer og hun vil forstå mer av det å være deg nå.

Jeg vil også anbefale deg å invitere med mamma til at dere finner på noe å gjøre sammen bare dere to. Har dere noe dere liker å gjøre? Når man gjør en aktivitet sammen får man fine opplevelser og man viser hverandre at man liker hverandre fordi man bruker tid på hverandre. Da er det vanskeligere å krangle etterpå. Det å gjøre noe sammen og nyte pausene uten konflikter kan sikkert være fint for dere begge to.

Jeg håper dette ga deg noen tips. Under svaret mitt har jeg funnet frem noen gode artikler som handler om det å krangle mye med foreldrene sine Hvis du leser dem får du mange flere tips til hva som kan være lurt å gjøre i din situasjon og du finner også tips til hvor du kan søke hjelp utenfra dersom ting ikke bedrer seg. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no