Alltid bråk og krangel hjemme, jeg hater familien. Jente 13

Hei!

Det er veldig forståelig at du blir sliten av dette. Sliten av krangling, men sikkert også sliten av å hele tiden måtte være den som må rydde og ordne når ingen andre gidder! Det er ikke bare ditt ansvar, jeg skjønner at du reagerer.

Du skriver at du kan kjenne at du hater broren din og hater familien din - men jeg kan tenke meg at det kanskje egentlig er et uttrykk for at du hater situasjonen dere er i nå? Hvis dere hadde fått hjelp til å løse litt opp i ting så kan det hende dere hadde fått et bedre forhold til hverandre.

Det kan også hende at broren din er midt i puberteten nå og at han derfor er så egoistisk og slapp og ikke gidder involvere seg i dere, og bare klager. Det er vanlig å bry seg lite om familien sin når man er en gutt i tenåra, det er vanlig å bli ekstra irritert på småsøsken da. Det er en naturlig del av å løsrive seg fra familien sin som ungdom. De fleste familieforhold blir gjerne bedre når barna er ferdige med å være i puberteten. Selv om det er lenge til så håper jeg det kan være en liten trøst:)

Tror du at foreldrene dine er enige i at det er mye krangling og vanskelig hjemme? Tror du de forstår eller ser hva dere barna strever med på hver deres måter? Jeg får en tanke om at de kanskje ikke gjør det. Det er lett at voksne forsvinner inn i sin egen "boble" når de blir slitne av jobb eller andre ting, og at de derfor ikke merker hvor vond situasjonen har blitt for barna, de merker ikke at de bare maser og kjefter. Jeg syns du skal minne foreldrene dine på hvordan du har det, de trenger å få høre det. Samtidig er det viktig at de klarer å lytte til deg og ikke bare kjefter ennå mer, om du sier ifra.

Jeg håper derfor du kan finne en tid der dere ikke krangler fra før og der det er litt tid og ro. På kvelden kanskje, eller når dere kjører bil eller går en tur? Da kan du snakket med dem om hvordan du opplever situasjonen hjemme, og at du er veldig sliten nå. Du kan gjerne snakke med bare en av foreldrene dine først, hvis det føles bedre. Målet må være at foreldrene dine får vite mer av hvordan du har det. De trenger også å få vite at det skjer ting på skolen som er vanskelig for deg. Foreldrene dine har jo ansvar for å gjøre det trygt og de har ansvar for å hjelpe deg når du trenger det. Hvis du klarer å si noe om dine egne opplevelser av være hjemme uten å kritisere de andre, så kanskje de hører bedre etter uten å kjefte tilbake. Du kan si at du vil dere skal få litt hjelp utenfra hvis ikke kranglingen roer seg ned. Si gjerne at vi her på ung foreslår det.

Et tips da er å ta kontakt med et familievernkontor. Der kan man prate med familieterapeuter/psykologer som har som jobb å veilede foreldre i familier som krangler mye. De kan snakke med dere alle sammen samtidig også. Hvordan tror du det ville være for deg/dere å bli med på noe sånt? Det er et gratis tilbud og finnes over hele landet. Hvis ikke foreldrene dine vil snakke med noen der, så kan du faktisk også ringe dit selv, og høre litt mer om hvordan de jobber der og hvilket tilbud dere kan få. Mange ungdommer kommer alene og prater hos familievernet og.

Det finnes også andre steder du kan ta kontakt med for å få hjelp, for din egen del. Hvis det skjer mye på skolen nå er det kanskje vanskelig å snakke med venner? Da vil det kanskje være lettere for deg å prate med en helt nøytral voksenperson - en som har taushetsplikt og som jobber med å snakke med ungdommer. Du kan f.eks ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier er vant til å snakke om familieproblemer og om følelser. Jeg tror du ville hatt nytte av det. En helsesykepleier kan også snakke med foreldrene dine etter hvert, og hjelpe deg å si det du vil si, om du blir klar for det.

Jeg har også lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom det blir for mye krangling mellom foreldre, og søskenkrangling. Der tror jeg du vil finne mange nyttige tips.

Jeg håper dette var til hjelp og jeg håper foreldrene dine vil høre på deg om du forteller dem hvordan du har det og at du ønsker at dere skal få hjelp.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no