Føles som om mamma og pappa hater meg, de maser hele tiden. Er jeg unormal?

Hei du!

Du er ikke unormal! Det du forteller om her skjer i mange familier og jeg tror mange ungdommer har det litt som deg. Likevel er det jo ikke noe greit at det hele tiden er kjefting og klaging hjemme. Du forteller at foreldrene dine kritiserer deg veldig mye, så mye at det har gått ut over selvfølelsen din. Det syns jeg er veldig leit, jeg skulle ønske de kunne snakket med deg på en annen måte enn de gjør nå.

Det er son sagt vanlig at det blir litt ekstra med krangling og kritikk i en familie med ungdommer i hus. Mange foreldre syns det er uvant at barna deres endrer seg og vokser- får ny stil, egne meninger, eller f.eks blir mindre interessert i å delta på familieaktiviteter. Det er også helt vanlig at man blir mer selvsentrert når man er ungdom, det er rett og slett en naturlig del av selvstendighetsutviklingen fordi man er programmert til å ville forlate hjemmet og klare seg selv etter hvert. Disse tingene til sammen kan foreldre tolke som at man er frekk, uinteressert, lat. Slike ting som du skriver at dine foreldre sier til deg. Og så reagerer foreldre med å klage og kjefte. Kan du kjenne deg igjen i dette?

Jeg skjønner at du syns det er vanskelig, og at du ikke tør å prate med foreldrene dine når du føler deg så kritisert hele tiden. Men jeg tror likevel det er lurt at du sier ifra for de trenger å vite hvordan du har det inni deg. Her er noen tips til hvordan du kan snakke med dem på en måte det er størst mulig sjans at de skal forstå:

Det første som er lurt, er å snakke i "fredstid", altså når det ikke er krangling fra før og det er litt god tid.

Fortell om konkrete situasjoner der foreldrene dine har sagt eller gjort ting du blir såra av. Forklar hvilke følelser det gir deg, forsøk å si bare ting om deg selv uten å klage på dem. For eksempel: "når dere kaller meg ubrukelig, og sier at jeg ser grusom ut så blir jeg veldig såra. Jeg føler at dere hater meg og jeg ikke er bra nok for dere. I den siste tiden har jeg hatt det veldig vondt". Du må selvsagt velge dine egne ord, dette er bare et forslag. Men poenget er at da sier du ikke noe kritikk om dem, du sier bare hvordan du føler. Det kan hende at det er lettere for dem å forstå deg da.

I tillegg kan du spørre foreldrene dine hva de tenker om måten dere har det på om dagen. Det kan hende de tenker at de må kjefte for at du skal høre på dem? Noen foreldre tror at hvis de kjefter og er sure så kan de få barna sine til å være slik de ønsker. Kanskje de ble oppdratt sånn selv. Du kan foreslå for foreldrene dine hvordan dere kan snakke sammen på andre måter uten at det trenger å bli så mye kritikk.

Det kan hjelpe om dere får satt litt ord på dette, da ser de kanskje at strategien de bruker nå ikke er så god.

Men dersom det ikke hjelper å prate så kan du kanskje gjøre noe for din egen del så du ikke blir så sliten av dette? Kan du f.eks tenke litt sånn: "typisk foreldrene mine å ta den tonen", og så bare gå vekk fra situasjonen om de begynner å kjefte eller sier ting som sårer deg.  

Du kan også tenke gjennom hva venner eller andre familiemedlemmer liker ved deg og synes du er god til. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det foreldrene dine sier og gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg. Det er bare DU som lever ditt liv så ta valg og velg en stil som er god for DEG.

Jeg håper det vil hjelpe om du får til en god prat med foreldrene dine. I artiklene under svaret mitt finner du flere tips til hvem du kan snakke med hvis dette ikke hjelper. Kanskje kan det hjelpe for deg å f.eks snakke anonymt på en hjelpetelefon? Prøv det, det verste som kan skje er bare at du ikke likte det så godt, og så finner du på en annen løsning. Det beste som kan skje er at du faktisk får god hjelp og at ting blir bedre hjemme.

Håper dette ga svarene du trengte. Alt godt til deg.

Hilsen familieterapeuten i ung.