Mamma blir sur hele tiden, og broren min snakker dritt. Jeg er lei!

Hei.

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at det er vanskelig å være deg nå. Det virker som at hvor enn du snur deg så er det dritt og kjeft å få. Du skriver at det føles som du har mista alle. Det må være vondt.

Du forteller at mamma er sur hele tiden og at hun sier at det er noe galt med deg. Det er ikke noe hyggelig måte å snakke til deg på. I familier kan man så klart si ting til hverandre som man angrer på, for eksempel hvis man blir veldig sur eller frustrert. Det er ganske vanlig, og spesielt i familier med ungdommer blir det en del krangling. Både mellom søsken og mellom foreldre og barn. Men når det gjentar seg så ofte som det du forteller her så er det for mye, tenker jeg.

Det er leit at mamma kjeftet på deg når du forsøkte å forklare hvordan du har det. Det kan hende at måten dere har snakket sammen på tidligere har gjort at hun tenker at du kjefter på henne? Hvis du f.eks hadde sagt:

"du er alltid sur du, du bryr deg jo ikke om hvordan jeg har det. Uansett hva jeg sier så bare kjefter du, jeg er så dritt lei ".

Da snakker du mest om mamma og ikke om deg selv. Da er det typisk at hun bare kjefter tilbake.

Trikset er å forsøke å bare snakke ut ifra deg selv. Forsøk heller å si hvordan du har det og hva du vil! F.eks:

"I den siste tiden har det vært veldig vanskelig for meg med venner og jeg føler meg skikkelig alene. Dette er nok verre enn du ser. Når du sier til meg at det er noe galt med meg så blir jeg såra. Når broren min sier frekke ting til meg blir jeg også veldig såra. Jeg trenger mer støtte fra deg og at du spør meg hvordan jeg har det før du begynner å kjefte."

Hvis du klarer å snakke slik så sier du ingenting dårlig om mamma, du snakker bare om dine egne tanker og følelser. Og hva du trenger. Da er det nok lettere at mamma forstår, uten å kjefte. Det er lurt at dere får snakket sammen en gang dere er alene, dere har litt god tid og er venner.

I tillegg kan du spørre mamma hva hun tenker? Hva syns hun om måten dere har det på om dagen? Jeg lurer på om mamma tenker at det er sånn foreldre skal være for å gi god oppdragelse? Noen foreldre tror at hvis de er strenge og sure så kan de få barna sine til å være slik de ønsker. Kanskje de ble oppdratt sånn selv.

Dersom det fortsatt ikke hjelper å prate så kan du kanskje gjøre noe for din egen del så du ikke blir så sliten av dette? Kan du f.eks tenke litt sånn: "typisk mamma/storebror å ta den tonen", og så bare gå vekk fra situasjonen når en av dem begynner å kjefte eller sier ting som sårer deg.  

De gangene mamma eller storebror sier sårende ting til deg så kan du også tenke gjennom hva andre familiemedlemmer eller andre du kjenner, liker ved deg og synes du er god til. Hvis du klarer å huske på det og på hva du liker ved deg selv så kan det de sier og gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg. Du er en helt egen person med dine egne styrker og egenskaper, uansett hva andre sier.

Jeg håper det også løser seg med vennene dine.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som har tips til hvor du kan ta kontakt for å få hjelp dersom ingenting blir bedre hjemme eller med venner. Les dem gjerne.

Jeg håper dette ga svarene du trengte og at du får det bedre snart. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no