Foreldrene mine sier de elsker meg, men de bare kjefter på meg.

Hei!

Jeg forstår at du reagerer når foreldrene dine kjefter på deg, og ikke på søstrene dine. De fokuserer bare på det negative forteller du, det er jo ikke hyggelig. Ingen liker jo å bli kritisert for alt de gjør, det er ikke rart du blir ukomfortabel av det. Jeg vil tro det også føles urettferdig, du er rolig og gjør alt de ber om, men aldri blir det bra nok.

Selv om det til en viss grad er vanlig at kranglingen øker i familier med ungdommer, så er det jo ikke OK at man får kjeft hele tiden og at alt som kommer fra foreldre er kritikk - aldri ros. Litt kjeft må ungdommer tåle, men da må de til gjengjeld kjenne på minst like mye gode stunder, og hyggelige tilbakemeldinger. Alle trenger å bli satt pris på og høre at noe ved dem er bra. Nå har du det ikke sånn, og det er leit.

Jeg vil anbefale deg å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det, helst en dag dere ikke krangler fra før av og ting er rolig. Det kan funke best om du snakker med den ene av foreldrene dine først, den som du akkurat nå har det beste forholdet til.

Får du til en prat så kan du fortelle hvordan det oppleves for deg å bli forskjellsbehandlet og at du blir såra av at de aldri kommenterer på det du gjør som er bra. Du kan også si hva du savner, da fokuserer du mer på løsning enn på problem. F.eks kan du si at du savner at de sier hva de setter pris på ved deg, og du kan si at du kunne likt om de lot være å kommentere på kroppen din. Du kan si at det er fint å høre at de sier de elsker deg, men at du hadde likt å føle det også, gjennom måten de oppfører seg på ovenfor deg. Har du andre konkrete ting du savner at de sier/gjør, så fortell om det. Blir det for vanskelig å prate, så foreslår jeg at du skriver det ned i et brev og gir det til dem.

Det aller viktigste, tenker jeg, er at foreldrene dine ikke glemmer bursdagen din igjen!! Det er ikke greit av foreldre! Bursdag er en viktig ting for alle mennesker, særlig barn/unge. Når vi blir husket på og satt pris på på vår spesielle dag, føler vi oss verdsatt. Du må fortelle til foreldrene dine at du blir lei deg og ikke føler deg verdsatt når de glemmer bursdagen din.

Jeg håper at du har andre mennesker i livet ditt som har husket bursdagen din de gangene foreldrene dine glemte den<3. Og som bedre klarer å vise deg at du er betydningsfull og en bra person. Det kan være besteforeldre, tanter, onkler, en lærer, trener, eller venner. Har du noen sånne folk i livet ditt? La dem bety mer for deg, og bry deg om det de sier til deg. Da kan kritikken fra foreldrene dine få bety litt mindre for deg. Vær gjerne mer sammen med de som gjør deg godt, om det fortsetter å være vanskelig i familien din.

Og blir det bare verre, så syns jeg du skal be om hjelp fra noen som jobber med konflikter i familien. Da kan du snakke med helsesykepleier på skolen din, på helsestasjon for ungdom, eller du kan ringe til et familievernkontor og snakke med dem om hvordan du har det. Begge disse stedene kan du ta kontakt uten å si ifra til foreldrene dine først. Bare fortell det samme som du har fortalt her til oss og så vil du få råd og hjelp til hva du kan gjøre videre. Den du snakker med kan også snakke med foreldrene dine for deg/sammen med deg. Les mer i linkene om hvordan de ulike stedene jobber.

Jeg håper dette var til hjelp. Håper foreldrene dine vil forstå om du sier ifra hva du skulle ønske de gjorde istedenfor sånn de oppfører seg nå. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no