Trives ikke så godt med moren min, hun kjefter mye. Hva skal jeg gjøre?

Hei!

Jeg skjønner veldig godt at det er slitsomt for deg å krangle så mye med moren din som det du beskriver her. Du forteller at du får mye kjeft og at hun aldri er fornøyd med deg. Det må føles vondt, og helt sikkert sårende, å aldri være bra nok i hennes øyne.   

I familier kan man så klart si ting til hverandre som man angrer på, for eksempel hvis man blir veldig sint eller frustrert. Det er ganske vanlig, og spesielt i familier med ungdommer blir det en del krangling. Men når det gjentar seg så ofte som det du forteller her så er det for mye, tenker jeg.

Har du sagt til moren din hvordan du har det? Og hvordan det føles når hun sier ting som f.eks at "du er en dårlig unge"? Jeg tenker at det er viktig at hun får vite det. Hvis du klarer å få til en samtale en gang det er rolig hos dere (kanskje når pappa er hjemme?) så kan du fortelle om konkrete situasjoner der moren din sier eller gjør ting du ikke liker. Forklar hvilke følelser det gir deg, forsøk å si bare ting om deg selv uten å klage på henne. I tillegg kan du spørre mamma hva hun tenker om måten dere har det på om dagen.

Jeg lurer på om mamma tenker at det er sånn foreldre skal være for å gi god oppdragelse? Noen foreldre tror at hvis de er strenge og sure så kan de få barna sine til å være slik de ønsker. Kanskje de ble oppdratt sånn selv.

Eller er moren din ekstra sliten av helt andre årsaker (som ting med jobb, økonomi, samlivsproblemer, sykdom, etc) og så ender det med at hun tar ut "slitenheten" sin på deg i form av kjeft? Selv om dette er typisk så er det absolutt ikke OK, for det sårer jo deg. Du har rett til å få støtte og føle deg trygg hjemme. Men det kan hjelpe om dere får satt litt ord på dette, da ser kanskje mamma at strategien hun bruker nå ikke er så god.

Men dersom det ikke hjelper å prate så kan du kanskje gjøre noe for din egen del så du ikke blir så sliten av dette? Kan du f.eks tenke litt sånn: "typisk mamma å ta den tonen", og så bare gå vekk fra situasjonen når hun begynner å kjefte eller sier ting som sårer deg.  

De gangene hun sier at du er en dårlig unge eller lignende, så kan du også tenke gjennom hva pappa, venner eller andre familiemedlemmer liker ved deg og synes du er god til. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det mamma  sier og gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg.

Husk også at du er en helt egen person med dine egne styrker og egenskaper, akkurat som broren din er sin egen person. Du trenger ikke være som han for å være bra. Jo mindre du sammenligner deg med han jo bedre tror jeg du vil føle deg. Det er bare DU som lever ditt liv så ta valg som er gode for DEG.

Jeg skjønner at det er vanskelig å snakke med noen andre om dette. Men det er likevel lurt å gjøre det dersom ting ikke blir bedre. I artiklene under svaret mitt finner du flere tips til hvem du kan snakke med i så fall, som ikke er helsesykepleier eller venner, men andre. Kanskje kan det hjelpe for deg å f.eks snakke anonymt på en hjelpetelefon? Prøv det, det verste som kan skje er bare at du ikke likte det så godt, og så finner du på en annen løsning. Det beste som kan skje er at du faktisk får god hjelp og at ting blir bedre hjemme.

Håper dette ga svarene du trengte. Sjekk artiklene under svaret mitt, de har flere tips! Lykke til.

Hilsen Familieterapeuten på ung.