Opplever sorg etter at mormoren døde.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er ofte tungt og vanskelig å se et dødt menneske for først gang slik du gjorde når mormoren din døde i huset deres. Det kan gi mareritt og vonde drømmer, men husk at dette kun er drømmer. Det jeg heller vil du skal gjøre er å forsøke å minne deg selv på de gode minnene du har fra din mormor fra når hun var i livet.

Det er veldig trist å lese at mormoren din er død! Det er tungt å miste noe som man var veldig glad i. Det for både sorg og savn. Når en opplever det du har opplevd, kan det føles urettferdig, ufattelig, uvirkelig og en venter nesten bare på å våkne opp, og tenke at det var en vond drøm, et mareritt.

I det man våkner om morgenen, tar det et sekund eller to, før realiteten velter over en, og da kjennes det forferdelig vondt og vanskelig igjen. Men etter hvert vil du våkne og huske på det, før smerten kommer. Da kommer du smerten i forkjøpet og da blir det ikke så vondt.

Det å reagere, gråte, og å tillate seg selv å føle det en føler, hjelper. Kanskje føler du tristhet, sinne, fortvilelse? Når en er i sorg kan en kjenne på følelser som meningsløshet, at alt er svart og trist. Når du kjenner triste tunge følelser, er det godt å gråte og å snakke med noen. Det å sette navn på følelsene, kan hjelpe en å håndtere de.

Det å snakke med de nærmeste kan være godt, fordi de forstår hva du går gjennom.

Noen ungdommer og unge voksne snakker ikke med de nærmeste. Det er fordi de vil "spare dem" for hva de tenker og føler. Men det er mulig å finne felles trøst hos hverandre. Det å minnes ting mormoren din sa, hva hun gjorde, hva som fikk henne til å le osv., er godt. Slik holdes minnene om henne i live, og hun føles nær. Det er jeg sikker på vil hjelpe deg.

Det kan også være at du glemmer at hun er død, innimellom. Det er vanlig og det er viktig! Da får du en pause i sorgen. Hvis du plutselig ler av noe eller smiler, så betyr ikke det at du ikke sørger. Det betyr bare at du trenger en pause fra alle de tunge og triste følelsene. Da får hjernen og hjertet ditt en mulighet til å nullstille seg, og du får mer energi og livsmot.

Snart er det begravelse. Det kan være en veldig tung dag. Men det kan også gi noe godt, fordi en får lov å sørge sammen med mange og huske på gode minner. Det å være med å ære minnet hennes, kan gi deg trøst.

Når en mister sin mormor kan det føles som en er litt i andre rekke. Det er andre som også savner henne som f.eks. morfaren din (hvis han lever), moren din som savner moren sin, dine søsken, resten av din familie og hennes venner. Men husk at du er hovedperson i din sorg! I din mormors hjerte var det en helt egen plass for deg! Hun var så glad i deg og hun var så stolt av den du er! Du var så viktig for henne, slik hun var viktig for deg.

Etter hvert som dagene går, blir det lettere. Men sorgen kan også komme i bølger. Når det skjer, kan du sette deg ned, puste sakte inn og ut, til du kommer deg igjen. Om du gråter gjør det ingenting.

Snakk med de nærmeste! Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen. Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med et skjermbilde av det du har skrevet, og eventuelt svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med. Du kan også snakke med fastlegen din og helsepersonell ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Husk at det blir bedre etter hvert. Det er dessverre ikke slik at tiden leger alle sår men tiden gjør det heldigvis lettere å leve med sårene.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no