Jeg er så lei meg over at karakteren i spillet mitt døde. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er litt lei deg. Det er helt forståelig at du kan kjenne deg både tom og trist når du er ferdig med ett spill. Selv om det er "bare" ett spill så har du helt rett i at man kan bli glade i figurene man spiller og livet som leves gjennom spillet. Det er nok mange med deg som kjenner seg godt igjen i din beskrivelse.

Du skriver at du blir både tom og trist nå som du er ferdig og du blir påminnet noen du selv har mistet. Det du skriver om er nok sorg over å ha mistet noen du har vært glad i. Når du da kjenner igjen disse følelsene i spillet ditt så gjenoppleves den tristheten du tidligere har hatt i livet ditt. Da er det ikke så rart at du gråter og er lei deg. Det er ikke sikkert at du trenger råd om å slutte å gråte for å komme deg over dette, men heller råd om hvordan du kan gå inn i de følelsene som kjennes så triste ut for deg.

Når noen dør så blir døden så endelig. Mange barn og ungdom synes at døden er skummel og uforklarlig. Mange opplever også at de som skal være trygge voksne plutselig blir forandret da de går igjennom sine egne sorgreaksjoner. Dette gjør det slik at noen ikke helt tør og snakke om sin egen sorg da de er redde for at foreldrene kanskje skal bli enda mer triste enn det de er når døden inntreffer noen man kjenner godt. Da holder mange følelsene inni seg og gråter kanskje alene på rommene sine i stedet for å få trøst og gråte sammen med andre.

Etter som tiden går så blir det mer og mer vanskelig å snakke om sorgen, hva som skjedde og savnet man har over den som er død. Mye for å skåne andre for at de skal påminnes, for igjen å bli trist. Det å bære en slik sorg eller savn og kanskje også redsel er vanskelig og dette setter seg gjerne inni kroppen. Følelsene som er vonde vokser litt inni deg og uansett hva man prøver å gjøre så vil kroppen din alltid kjenne igjen noe som kan trigge disse følelsene fram igjen. Det er kanskje det du kjenner på nå. Savnet og tristheten over at din karakter er død, samtidig som kroppen din også blir påminnet savnet over den du mistet for en stund siden.

Tenker at det kan være fint for deg å snakke med noen om det du kjenner inni deg nå. Det beste er å få trøst og forståelse hos dem som er rundt deg, men klarer du ikke å gå inn i dette vonde med dem så snakk med andre du er trygge på. Helsesykepleier på skolen din har nok snakket med mange om sorg og kan være sammen med deg når du åpner de følelsene dette handler om. Da kan du snakke om savnet, dine tanker og hvor i kroppen dette sitter hos deg. Det å kunne snakke om den som er død og din opplevelse av spillet du ble så glad i kan hjelpe deg litt fram i sorgen din. Jo mer og oftere du klarer å gå inn i disse følelsene og tankene dine jo bedre vil du klare å bearbeide det som har skjedd. Dette vil også gjøre det slik at du åpner deg opp slik at andre får en mulighet til å bli kjent med deg også når det gjelder vanskelige følelser. Da først vil du også se at det hjelper deg ved at du kanskje kjenner deg mer forstått av andre.

Det vil ikke si at sorgen, tristheten og tomheten vil bli borte, men du vil merke at følelsene vil bli lettere å bære og du vil kjenne deg trygg på at du klarer å takle de tankene og følelsene som kommer. Dette er en prosess som er viktig, bare det å vite at hver gang du gråter eller er lei deg så er det trøst du trenger. Det er ingen som kan si at følelser er feil selv om de er knyttet opp til ett spill. Du trenger å snakke om spillet, hva som skjedde, hva som gjorde at du likte det så godt og hvor trist det er nå som det er over. Dette på lik linje som det tunge du opplevde da du også mistet den du var glad i. Det fine er at jo mer du går inn i disse følelsene og tankene jo bedre bearbeider du alt som er litt trist i livet ditt.

Håper at du ser betydningen av at du ikke nå gjør mange andre ting for å ikke kjenne på denne tristheten, men tar følelsene dine på alvor. Legger også ved noen artikler du kan lese og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.