Blir trist når ingen spør meg hvordan jeg har det?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Du er en god venn som bryr deg om vennene dine, men trist at du ikke blir spurt tilbake. Skjønner godt at du da blir lei deg og gråter.

Du skriver at du blir så trist nå som ingen av dine venner spør deg hvordan det går. Du beskriver et savn over å snakke med noen og da tenker du at vennene dine kunne vært de rette til dette. Når du da ikke får dette spørsmålet så er det ikke så rart at du gråter og er lei deg når du blir alene. Det er ikke sikkert at du trenger råd om å slutte å gråte for å komme deg over dette, men heller råd om hvordan du kan gå inn i de følelsene som kjennes så triste ut for deg.

Mange ungdom synes at livet er litt vanskelig med ulike utfordringer. Mange opplever også at de som skal være trygge voksne ikke helt er det Dette gjør det slik at noen ikke helt tør og snakke om sin egen tristhet da de er redde for at foreldrene kanskje ikke møter dem godt nok på dette Da holder mange følelsene inni seg og gråter kanskje alene på rommet sitt i stedet for å få trøst og gråte sammen med andre.

Hvis man da legger lokk over det som du vil snakke om over lengre tid så vil følelsene begynne å ta stor plass inni deg. I begynnelsen så merket du kanskje ikke dette så godt, men nå begynner kroppen din og si i fra ved at du kjenner dette presset over brystet.

Tenker at det kan være fint for deg å snakke med noen om det du kjenner inni deg nå. Det beste er å få trøst og forståelse hos dem som er rundt deg, men klarer du ikke å gå inn i dette vonde med dem så snakk med andre du er trygge på. Helsesykepleier på skolen din har nok snakket med mange om det å være trist og kan være sammen med deg når du åpner de følelsene dette handler om. Da kan du snakke om dine tanker og hvor i kroppen dette sitter hos deg. Jo mer og oftere du klarer å gå inn i disse følelsene og tankene dine jo bedre vil du klare å bearbeide det som du synes er vanskelig.

Det vil ikke si at sorgen, tristheten eller tomheten vil bli borte, men du vil merke at følelsene vil bli lettere å bære og du vil kjenne deg trygg på at du klarer å takle de tankene og følelsene som kommer. Dette er en prosess som er viktig, bare det å vite at hver gang du gråter eller er lei deg så er det trøst du trenger. Det er ingen som kan si at følelser er feil. Du trenger å snakke om og finne ut av hva dette handler om. Det fine er at jo mer du går inn i disse følelsene og tankene jo bedre bearbeider du alt som er litt trist i livet ditt.

Som du ser så er kanskje ikke vennene dine eller foreldrene dine de rette til å snakke med deg om det du trenger. Du kan godt fortsette å spørre vennene dine, men kanskje ikke forvente å få så mange spørsmål tilbake. Husk at i din alder så er de fleste opptatte av seg selv og glemmer litt å se rundt seg.

Legger også ved noen artikler du kan lese og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.