Hvorfor vil ikke min mor at jeg skal bruke bunaden etter min søster?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du føler det slik du gjør det. De ter helt forståelig at du ikke kjenner deg god nok når du ikke får prøve denne bunaden. Men, det er nok kanskje ikke dette det handler om. Tenker at det er mer sorgen over å ha mistet en datter som sitter i din mor.

Det er trist å lese at dere ikke snakker om din søster. Det å bære sorg inne i seg er ikke lett. Husk at det å gråte å være lei seg er tungt, men også en viktig del av det å få følelser ut av kroppen. Det å miste noen man er veldig glad i er så klart trist, Det er trist og det kalles for sorg og er en følelse som rommer hele kroppen din og resten av din familie.

Det er så vondt og trist å miste noen og du har sikkert så så mange fine minner fra søsteren din. Det er så store kontraster å stå i når man kjenner på både all verdens lykke med å tenke tilbake på det som har vært og all verdens tristhet på at henne nå er død. Det er jo ikke rart at du blir helt utslitt av dette og det er nok sikkert din mor også.

Et slikt minne kan nå være bunaden til din søster. Din mor har nok mange minner om denne, alt fra planlegging til innkjøp og når den har vært brukt. Dette er minner som ligger i hennes kropp og da blir det skummelt og vanskelig for henne og skal overføre dette minnet til andre. Redselen for å glemme er nok så stor at det tar overhånd og hun gjør alt hun kan for at minnet fortsatt skal ligge urørt. Det at du da tar dette på deg er også helt normalt fordi du begynner da å tvile på om du er god nok. Dette er tanker som er vonde og de kunne være unngått hvis dere kunne snakke om dette.

Det å kjenne på sorg er for noen en ny følelse i kroppen. Det gjør at man blir veldig trist og mange lurer på hvordan de skal klare å fortsette å leve et normalt liv etter at den de er så glad i er borte. Det finnes dessverre ikke noe godt svar på det. Ungdommer er forskjellig og legger vekt på forskjellige ting når de søger. Mange har et bilde av hvordan en sorg vil være og prøver å reagere slik de tror at andre tenker er normalt og oppføre seg, men det hjelper dessverre sjeldent å tilpasse seg andre. Det er nemlig slik at sorg er personlig og de fleste går inn og ut av sorgen med ulikt tempo. Det er en følelser som ofte dukket opp uten at man forventer at det skal komme. Både du og din mor har kanskje minner som kommer tilbake når du er på bestemte plasser, kjenner egne lukter eller noe annet som utløser dette.

Det du kan gjøre er å samle familien for å snakke litt om hvordan dere skal få tilbake søsteren din inn i deres liv. Det å snakke om minner og hva dere savner er veldig viktig. Vis at dette er tungt for deg og kjenn etter at du får den trøsten du trenger. Dine foreldre har jo også sterke følelser, men du skal ikke være redd for å gjøre dette verre ved å snakke om søsteren din. Det å prate om sorg og følelser kan aldri bli feil, det er mye tyngre å bære dette alene inni deg.

Husk å minne deg selv på at du er bra nok akkurat slik du er. Det er tøft å stå i sorg og det å miste noen man er glad i. Livet endrer seg og man lever videre på minner. Et slikt minne er bunaden til din søster. Ta den fram og snakk om den og minner dere har. Dette vil være en fin øvelse for din mor også, kanskje vil hun se at det er fint at du kan få prøve kjolen. Kanskje vil din søster også ha likt det?

Som du ser så må du nok være den som begynner denne prosessen. Det vil ta litt tid, men det vil nok føles godt for alle når samtalene og minnene begynner å komme fram. Det er en stor hjelp for følelser og tanker å få komme ut.

Ønsker deg en fin dag når den kommer og det blir spennende å se hvilken bunad det blir.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.