Hvordan hjelpe min søster som har det vondt?

hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du vil være til støtte for søsteren din. Du er virkelig en god søster som har slik omtanke, nå som hun har det så tøft.

Selv om søsteren din ikke er så flink til å vise følelser, så har hun nok sine stunder alene der hun er veldig lei seg. Det er ikke alle som får til å gråte når de er sammen med andre og det er helt normalt. Det å ha kjærlighetssorg betyr at hun har mistet en som hun er veldig glad i og det er så klart trist. Det kalles for sorg og er en følelse som rommer hele kroppen til den som blir rammet. Du forteller at hun har sorg over en som hun ikke har fått over veldig mange år, og da ser vi at en sorg har kanskje utviklet seg til noe som kalles for komplisert sorg. Det vil si at hun ikke klarer å glemme det som har skjedd og hun klarer ikke å komme seg ut av tristheten, hun flykter heller inn i tristheten og kan også utvikle depresjon.

Det som blir viktig for deg nå er å være en god søster. Vis forståelse for at hun ikke vil prate om det som har skjedd, ikke press henne til å snakke om dette. Dette vil komme helt av seg selv når hun er klar for det. Du vet at bare det å snakke om sorg er skummelt for mange, de kan være redde for å åpne et rom som virker utømmelig av tristhet.

Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne på at hun har det vondt nå. Det å kunne stå i følelsen og se at det er ikke farlig, du klarer dette selv om det er tungt. Det kan hjelpe deg veldig mye framover da det å ha kontakt med egne følelser også blir veldig viktig for deg.

Det å kjenne på sorg er for noen en ny følelse i kroppen. Det gjør at man blir veldig trist og mange lurer på hvordan de skal klare å fortsette å leve et normalt liv etter at den de var så forelsket i ikke vil være kjæreste. Det finnes dessverre ikke noe godt svar på det. Ungdommer og voksne er forskjellig og legger vekt på forskjellige ting når de sørger. Mange har et bilde av hvordan en sorg vil være og prøver å reagere slik de tror at andre tenker er normalt og oppføre seg, men det hjelper dessverre sjeldent å tilpasse seg andre. Det er nemlig slik at sorg er personlig og de fleste går inn og ut av sorgen med ulikt tempo. Det er en følelse som ofte dukket opp uten at man forventer at de skal komme, da det kanskje kommer minner tilbake når hun er på bestemte plasser, kjenner egne lukter eller noe annet som utløser et minne.

Det du kan gjøre er å fortsette å være deg, vise at du er en god søster. Vis at dette er tungt for deg også og vis at du er en hun kan komme til når hun trenger trøst. Selv om hun har sterke følelser så trenger du ikke å være redd for å gjøre dette verre for henne etter hvert som tiden går. Det å prate om sorg og følelser kan aldri bli feil, det er mye tyngre å bære dette alene inni seg. Kanskje vil søsteren din også oppdage dette.

Når du ser eller hører at søsteren din har det tungt, så kan du prøve å få henne ut av huset og rommet der hun er. Spør om hun vil finne på noe å gjøre, gjerne noe som tvinger henne til å tenke på noe annet. Det kan være lurt at hun holder seg i aktivitet fremfor å bli sittende på rommet. Ta en løpetur, spill et spill med henne, hjelp henne med å gjøre forskjellige ting, eller lignende.

Søsteren din har ikke klart å komme seg over en sorg. Når den har blitt så komplisert og hun også viser tegn til både festing og rus så hadde det vært fint om hun kunne få hjelp av noen til å prate. Det er alltid godt å snakke med noen, høre sin egen stemme som setter ord på følelser. Det kan være mye som ligger bak hennes depresjon, kanskje kan samtaler hjelpe henne med å lære seg å leve med sorgen, og ikke dyrke den slik hun gjør nå. Kan du kanskje klare å snakke litt med henne om dette. En fastlege kan henvise til videre hjelp, håper bare at hun tar imot. Du kan være der for henne, men husk du kan ikke gå inn i rollen som hennes hjelper eller terapeut.

Håper bare at svaret vil være til hjelp for deg og at du klarer å stå i det at han har det vanskelig nå. Det er godt å ha en god venn som er der for han når han trenger det.

Håper svaret var til hjelp for deg og at du vil se at hun åpner seg litt opp hvis hun får muligheter til å gå inn i det som er vondt for henne.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.