Hvorfor viser ikke behandlere tristhet når noen avslutter behandlingen?

Hei!
Takk for at du skriver til oss og deler dine refleksjoner rundt det å avslutte i behandling og hvorfor ikke alle behandlere viser eller gir uttrykk for tristhet rundt avslutning.

Det er ikke så lett å svare deg helt konkret på hvorfor noen viser at det er trist mens andre ikke. Man er forskjellige mennesker selv om man er helsespersonell og for noen er det viktig og riktig å vise eller uttrykke tristhet mens for andre så er det ikke naturlig å vise eller avsløre sine følelser. Dette handler ikke om deg eller om pasientene men at man er i et yrke hvor man hjelper mange og det å beskytte seg eller ikke uttrykke følelser kan være en måte å håndtere jobben på. Jeg vet som sagt ikke men det viktigste er hva det gjør med deg og hva du blir sittende igjen med.

Om jeg forstår deg rett så er du trist over å ha mistet noen som har hatt en stor betydning for deg og at det hadde vært viktig for deg å få en tilbakemelding eller bekreftelse på at dette har vært gjensidig.

Ingen helsepersonell ønsker sine pasienter død – alle ønsker å hjelpe og noen ganger så kan det å bli utskrevet også være positivt.

Mitt beste råd til deg er å si til deg selv at det er ok å kjenne på savn og sorg. Det kan være vondt å tenke på at noen ikke har gitt uttrykk for at du har vært betydningsfull på en tydelig måte men husk at alle helsepersonell både bryr seg om og hjelper pasienter selv om de ikke sier det med ord.

Du kan be om samtaler hos helsesykepleier på helsestasjon for ungdom dersom du trenger noen å snakke mer med om dette.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Ønsker deg alt godt – du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier