Foreldrene mine gjør meg trist, og de har begynt å ta mobilen min kl 21

Jente, 13

Hei pappa og mamma var nettopp i et foreldremøte med politiet og andre lærere og sånn pga d er litt mye kriminalitet i byen min men jeg er ikke en del av det og har aldri vært da men når de kom hjem så kom de med skikelig strenge regler omå ta mobilen min kl 21 og ha koden og vite alt og når jeg blir trist eller noe så hjelper det meg veldig å se på mobilen eller høre på musikk d roer meg ned og fpr meg til å bli gladere men nå kan jeg ikke det og d var veldig vanskelig pga jeg ble sur og trist og da hadde jeg ikke noe å roe megså jeg grein i sikkert 1,5 time etter d og gikk på badet veldig sent jeg er ofte allerede trist og griner ofte på rommet mitt alene og flest av gangene er d pga dem jeg føler de er altfor strenge og d har gitt meg dårlig mental helse vi snakker nesten aldri lenger bare når vi må og jeg har liksom aldri lyst til å være hjemme lenger for d er bare trist for de gjør meg alltid trist og da bare går jeg opp på rommet jeg føler også at mamma sin favoritt er broren min

Svar

Hei!

Jeg skjønner godt at du reagerer på foreldrene dine. Det er ikke noe hyggelig når de gjør om på regler så det blir strengere, uten at du har brutt tilliten deres. Når man først har fått lov til en ting (f.eks ha mobilen til lenger enn kl 21) og så plutselig ikke lenger får lov til det samme, da blir det frustrerende. Og det føles urettferdig vil jeg tro.

Mamma og pappa var på et foreldremøte om kriminalitet, skriver du. Jeg tipper at de både har blitt skremt og bekymra av det de hørte politiet si om byen din. Bekymra foreldre blir gjerne strenge. Jeg tipper at de har laget disse nye reglene litt sånn "i panikk", at de følte de måtte gjøre noe, men så glemte de å snakke med deg om hva akkurat du tenker og mener. Som du skriver så er du ikke en del av noe kriminalitet. Da er det jo urettferdig at du skal få strengere regler helt ut av det blå.

Kan du sette deg ned med foreldrene dine en dag dere er venner fra før av og stemningen er OK? Si at du syns det er vanskelig å forstå at de plutselig ble strengere, når ikke du hadde gjort noe galt. Forsøk å forklare for dem hvordan telefonen roer deg ned og hvordan du bruker den.
Du kan jo foreslå for foreldrene dine at istedenfor at de tar koden din og skal vite alt, så kan dere innimellom sette dere ned og se på mobilen sammen. De trenger ikke å sjekke alt. De trenger f.eks ikke å lese chatter/meldinger, de er private. Men du kan jo fortelle hva du gjør på mobilen og hvordan den hjelper deg. Fokuser på det fremfor å si at de er dumme eller strenge. Da håper jeg de vil lytte.
Det er lurt om du også forteller dem at du er mye trist om dagen. Det er jo uansett en veldig vond ting for deg som du trenger mer støtte på. Vet de at du gråter masse på rommet, og at du savner at dere snakker mer sammen? Og savner trøst? Det må du fortelle dem. Det er jo vanlig at kontakten endrer seg litt mellom foreldre og ungdommer i den alderen som du er i nå, men man må jo likevel kunne snakke godt sammen og få trøst. Jeg håper du klarer å sette litt mer ord på hva du føler. Gode tips til hva du kan si og hvordan, kan du lese her.
Ellers kan du vise foreldrene dine; denne fine nettsiden som heter foreldrehverdag. Her kan de få mange gode tips til hvordan de kan forholde seg til mobilbruk og hvordan de kan håndtere sine bekymringer uten å bli for strenge.

Jeg håper også at du finner andre måter å roe deg på enn å bruke mobilen. Det er fint med avledning noen ganger men det er også fint å kjenne etter hva som faktisk gjør deg trist og å være litt "med" dette. Sett ord på det og se om du klarer å hjelpe deg selv ut av tristhet på andre måter enn mobil og. Kanskje gå en tur med en venn, tegne, skrive eller bare gråte? Eller bare gå til foreldrene dine og si at du trenger trøst. Her er f.eks et veldig bra verktøy som du kan sjekke ut, som hjelper deg med å takle vanskelige følelser.

Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 25.1.2025

Oppdatert: 25.1.2025