Jeg har utrolig strenge foreldre. Er det lov og er det normalt? Jente 14

Hei!

Det høres ut som foreldrene dine er veldig strenge ja. Jeg mener de har strengere regler enn det som er normalt for en 14 åring. De har lov til å være strenge, men det er ikke OK å gi deg husarrest på en sånn måte at du ikke får levd et normalt ungdomsliv. I følge Barnekonvensjonen har du rett til å ha både fritid med venner og privatliv. Føler du det går ut over denne retten? Da er det ikke OK. Du kan lese mer her om kontrollerende foreldre, og om hva vi på ung tenker er over grensen. Se om du kjenner igjen noe.

Jeg lurer på om foreldrene dine har gitt deg noen konkret grunn til at de kun lar deg ha en time skjermtid? Eller at de så raskt gir deg husarrest? Foreldre blir gjerne strenge hvis de egentlig er redde eller bekymra for noe. Jeg kan tenke meg at mobilbruk er noe de er ekstra bekymra for og kanskje ikke vet så mye om, fordi ting var annerledes da de vokste opp. Strenghet er gjerne et uttrykk for at man bryr seg om barnet sitt. Men det ødelegger gjerne mer enn det hjelper - det er jo din situasjon et bevis på. Det at du gruer deg til å dra hjem sier jo litt om hvor strengt og vanskelig det er.

Jeg foreslår for deg at en dag ting er rolig og dere ikke krangler fra før, så spør du foreldrene dine om dere kan ta en liten prat om regler. Start med å si at du er sliten og lei deg av all kranglingen og at du gjerne vil gjøre noe for å få det bedre. Du kan spørre dem: Er det noen spesielle ting de bekymrer seg for at skal skje dersom du er mer på mobilen? Vis forståelse for det de svarer, selv om du kanskje er uenig. Hold deg rolig. Jo mer du kan vise at du forstår av hva de tenker på, jo lettere er det nok å snakke med dem videre.

Og så må de gjøre en innsats for å forstå deg. Du kan bruke litt tid på å forklare foreldrene dine hvorfor og på hvilken måte mobilen er viktig for deg. Du kan forklare at mye av det sosiale foregår på mobilen i dag og at du ikke får kommunisert med vennene dine slik du ønsker, når du har så lite skjermtid og de har mer. Be gjerne foreldrene dine snakke med foreldrene til vennene dine, dersom det er noen av dem de kjenner litt. Når flere voksne snakker sammen er det lettere å lage felles regler. Det kan gjelde alt fra mobilbruk til innetider.

Du kan jo også foreslå en prøveperiode der dere øker litt skjermtid nå de neste månedene og så på en avtalt tid setter dere og snakker litt om hvordan det gikk. Det kan tenkes at foreldrene dine ikke vet så mye om hvordan ungdommer bruker mobilen til å holde kontakt og småprate, kanskje du også kan vise dem litt først? Jo mer du viser av hva du driver med på mobilen, jo mer kan de forstå. Hvis foreldrene dine forstår mer tror og håper jeg de ikke vil være like strenge.

Videre må du si at du opplever husarresten som veldig vanskelig. Spør om det er andre måter dere kan lage regler. Hva vil de oppnå med husarrest? Er det noe de vil du skal lære eller oppdras på? Si at du vil snakke mer sammen om ting fremfor å bare få husarrest, for da lærer eller forstår du jo ikke noe mer.

Jeg lurer også på hvordan de hadde det som ungdommer selv. Pleide de å være med venner eller ha rotete rom? Du kan jo høre litt med dem hvordan de var som 14-åringer. Hvis de minnes hvordan de selv var så kan det hende de forstår litt mer av hva du vil og trenger nå. Du kan foreslå at dere lager en avtale om at innen en fast dag hver uke skal rommet være ryddig. Så velger du selv når du gjør det innenfor den tiden. Man må jo ikke ha ryddig rom hele tiden når man er ungdom.

Her var det noen tips til deg når det gjelder hvordan du kan gjøre det. Håper de kan funke. Men om de ikke gjør det - og dersom foreldrene dine er helt umulige å snakke med og de bare fortsetter å være like strenge, så må du be om hjelp fra andre voksne. Enten i familien din (en snill besteforelder, tante/onkel eller annen voksen som kan hjelpe deg å ta en prat med dem?).

Eller fra en fagperson som er vant til å snakke med ungdom om familieproblemer. I så fall, sjekk her hvor du kan ta kontakt for å få litt voksen-støtte (under overskriften "når du bør søke hjelp").

Det er bra du reagerer når du merker at du har det unormalt strengt. Det er en måte å passe på seg selv på og sette gode grenser. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no