Foreldre maser om at jeg bør finne mer jobb, de forstår meg ikke. Jente 20

Hei!

Når jeg leser det du skriver skjønner jeg godt at du blir såret og at du ikke føler deg tatt seriøst av foreldrene dine. Når man får følelsen av at alt man gjør er feil så kan det til slutt bli en tanke om at man er feil. Kan du kjenne deg igjen i at det er sånn for deg? Det kan være en veldig vond følelse! Uansett alder så trenger vi mennesker forståelse. Vi trenger at våre nærmeste både sier og viser at de er respekterer oss og støtter oss i valgene våre. Nå opplever ikke du det med foreldrene dine og det er veldig leit, det hadde du fortjent!

Kanskje mener foreldrene dine egentlig godt. Kanskje tenker de på masingen som råd eller veiledning, som følge av at de bryr seg om deg og vil at det skal gå deg vel. Og så tror de at de har svaret på hva du trenger (mange foreldre tror jo det, selv om det ikke stemmer). Og så klarer de ikke finne måter å snakke med deg på som er hjelpsomme for deg, og så blir det bare kritikk.

Dette er dine foreldre sitt problem og ikke ditt, og jeg håper virkelig du klarer å stenge det ute og ikke la det bety noe for valgene dine videre. Nå er du 20 år gammel og skal gå din egen vei. Det aller viktigste da, er at du tar valg som er gode for deg! Når jeg leser det du skriver syns det høres ut som du har gjort akkurat det og at du har full kontroll på det du driver med i livet ditt. Jeg forstår godt at det holder å jobbe 70 % samtidig med at du utdanner deg og tar tak i mentale problemer. Det høres mer enn nok ut!

Jeg håper du har andre mennesker rundt deg som støtter deg. Jeg vil oppfordre deg til å bruke mest mulig tid med andre enn foreldrene dine fremover. Støttende kolleger kanskje, og andre mennesker du har i livet ditt som betyr noe for deg og som gir deg positiv energi. Hvis du lar de få betyr mer i livet ditt så vil kanskje det foreldrene dine sier til deg få bety litt mindre nå.

Og har du overskudd og lyst en gang så syns jeg også du skal fortelle foreldrene dine hvor såra du blir av at de sier de tingene de sier til deg. Det er ikke sikkert de forstår hvor vanskelig du opplever dette. Du trenger ikke kjefte på dem, du kan bare si at måten de maser på er sårende for deg. Du kan si at du tviler på dine egne følelser og egne valg, når de hele tiden sier at du burde gjøre ting annerledes. Du kan si at du ønsker deg mer støtte fra dem i de tingene du gjør i livet ditt. Du kan si at du har det veldig fint med jobben din sånn den er nå, og at du ønsker deg at de gleder seg sammen med deg over dette.

Det kan hende det likevel fortsetter å være slik som du beskriver nå, men det kan også hende at forholdet mellom deg og foreldrene dine vil bedre seg. Etter hvert så ser de kanskje at du har det bra og at du skaper deg et liv, selv om det ikke er akkurat slik de har rådet deg til å gjøre, eller slik de så det for seg.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om det å snakke med foreldre som ikke forstår, og hva man kan gjøre. Og jeg har lagt ved artikkel om det å ikke kjenne seg akseptert for den man er. Jeg anbefaler deg å lese dem, da vil du få flere tips. Lykke til på den flotte veien du har skapt deg. Jeg heier på deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no