Skal jeg dra på utveksling neste år? Vanskelig å dra fra foreldre. Jente 20

Hei!

Jeg forstår dilemmaet ditt! Det er fint å lese at du har et så godt forhold til foreldrene dine og at dere er veldig glad i hverandre. Å ha det sånn med familien sin er en stor verdi i livet. Dere er nære, dere hjelper hverandre og dere har glede av hverandres selskap, virker det som.

Samtidig er nok mitt råd at du burde reise på utveksling. På lang sikt, tror jeg at foreldrene dine har det best med å vite at de ikke hindret deg i å gjøre det du ønsker mest for ditt eget liv og din egen fremtid. Jeg tror det er verre for en forelder å kjenne at man hindrer barnet sitt i å få opplevelser og utvikle seg, enn å savne barnet sitt i perioder. Savn er jo noe som minner oss på at vi er glad i hverandre. Det er ikke nødvendigvis dårlig eller farlig å savne andre, selv ikke over lengre perioder.

Kanskje foreldrene dine vil si at de kommer til å savne deg veldig om du drar. Kanskje sier de at de ønsker deg hjemme. Men det er nok mest et uttrykk for hvor glad de er i deg og at de setter pris på tid med deg - ikke at de egentlig helst vil hindre deg i å dra. For en man er glad i, bør man ikke begrense. Alle vi mennesker skal kun leve ett liv, og det er vårt eget. Da er det utrolig viktig at vi fyller det med det vi selv føler er bra for oss og at vi tar valg på vegne av oss selv aller mest.

Et spørsmål som kan være lurt å stille seg, er: Hva ville jeg gjort hvis ingen andre brydde seg? Svaret du får da kan være en god guide til deg.

Hvis du bestemmer deg for å dra på utveksling, så vil jeg anbefale deg å snakke ordentlig med foreldrene dine om valget ditt. Sett deg ned med dem en dag dere har tid og ro, og fortell dem hvor vanskelig det har vært for deg å komme frem til dette. Forklar hvor viktig det er for deg nå at du tør å følge din egen vei og at du tror de også vil ha det best om de vet at de ikke har hindret deg i noe du egentlig vil. Du kan si at du har vurdert å la være for å ikke såre dem, men at du kom frem til at du må ha tillit til at de heier på deg og vil det som er best for deg.

Du kan videre spørre foreldrene dine om de hadde lignende dilemmaer da de var unge. Hadde de noen ønsker for sine liv som ikke helt matchet med det foreldrene deres ønsket eller uttrykket? Og hva gjorde de da? Hvis mamma og pappa minnes sin egen ungdomstid kan det hende de forstår litt mer av det du står i nå.

Kanskje du kan foreslå at foreldrene dine kommer og besøker deg på stedet du drar til på utveksling? Så får dere en fin og annerledes opplevelse sammen der. Det kan jo også knytte dere ekstra sammen som familie?

Det du skriver viser noe som jeg tror mange unge kjenner seg igjen i: hvor vondt det kan være å "rive" noen av de sterke båndene man har til familien sin. Men samtidig er det naturlig å få litt avstand og gjøre egne ting, når man kommer opp i 20-åra.

Og, så har du trolig mange år fremover i tiden der du vil ha mye med foreldrene dine å gjøre igjen. På litt andre måter enn da du var barn/ungdom, kanskje, men de fleste får et litt nytt, godt og nært forhold til foreldrene sine igjen når de f.eks stifter familie selv.

Dette var mine innspill. Kanskje de passer for deg, kanskje ikke. Det viktigste er at DU tar valget og at det blir sånn som det føles rett for DEG. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under som handler om det å snakke med foreldre om vanskelige temaer og om det å ha et dilemma. Leser du dem får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no