Jeg bekymrer meg så mye over familien min...

Hei!

Takk for at du kan fortelle til oss hvor mye du bryr deg om familien din. Jeg forstår at du bekymrer deg mye og at dette går utover din egen fritid.

Det å bekymre seg for noen er jo i utgangspunktet en god ting. Det betyr at du bryr deg og at du har noen som er viktige for deg. Men som du sier så er foreldrene dine i stand til å passe på seg selv og bestemme hva de selv vil spise.

Det høres ut som du får dårlig samvittighet over å prioritere deg selv.

Mitt beste råd til deg er å fortsette og tenke på at dine foreldre er voksne og kan ta ansvar selv i sitt liv. Tenk at det at du er så bekymret for dem er fordi at du er glad i dem og at du bryr deg om dem.

Det å løsrive seg kan være en krevende prosess men det er jo en naturlig del av å det å bli voksen og stå på egne ben.

Forsøk og snakk med foreldrene dine om hvordan du har det og hvor bekymret du er for dem - kanskje det kan være til hjelp for deg at de støtter deg og oppfordrer deg til å gjøre ting for deg selv? Det å sette av tid til familien kan også være en måte og gi slipp på - da vet du at dere får tid sammen selv om du også gjør egne ting.

Dersom du føler at dette ikke går over og at det blir mer problematisk for deg så oppfordrer jeg deg til å snakke med noen om dette - f eks helsesykepleier på skole eller helsestasjon for ungdom.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier