Blir sur og irritert på familien, hva kan jeg gjøre?

Hei!

Det er forståelig og helt normalt at du blir sint på, og til tider misliker familien din. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at det er flere grunner for dette:

• Det ene handler om at du er ungdom. Det i seg selv gjør det naturlig at du vil bli lettere sur på foreldrene dine, og kjenne at "veggene kommer nærmere" når du er mye hjemme. Det er også naturlig å ønske å være mer med venner. Dette er en del av det å løsrive seg fra foreldre, slik at du blir drevet til å starte på ditt eget liv og finne din egen vei. Hvis du følte deg like knyttet til familien din nå som da du var f.eks 10 år så ville du kanskje aldri flytta ut? Men det er det jo meningen at du skal etter hvert.
• Det andre handler om at du i tillegg har noen vonde opplevelser med familien din som helt sikkert har satt spor i deg. Du har opplevd alkoholproblemer hos de voksne og du har opplevd mye krangling, forteller du. Det er ikke rart at dette har preget deg. Kanskje har det vært utrygt hjemme da du var mindre? Kanskje har ikke de voksne klart å se deg og gitt deg det du trenger av omsorg? Det er i hvert fall slike ting som kan skje når man drikker for mye. Voksne som er sterkt påvirket av alkohol blir sløvet ned i sansene sine og de klarer ikke være like oppmerksomme på barnas behov som de ville klart i edru tilstand. I tillegg kan voksne bli skremmende og kanskje sinte når de drikker. Dette merker barn, og det gjør noe med relasjonen. Det er derfor naturlig at du føler sinne mot de voksne i familien din etter å ha levd med alkoholavhengighet og krangling. Jeg tenker at ditt sinne er et sunnhetstegn, for sinne skal få oss til å reagere når vi blir behandlet dårlig. Når du nå kjenner på en avstand og viser at du reagerer på måten du har blitt behandlet på av foreldrene dine så setter du en viktig grense.

Men uansett om dette er en forklaring på situasjonen du er i, så er det jo ikke noe godt å ha det så vanskelig med familien sin som du har det nå. Jeg syns jo det høres ut som du savner et nærere forhold til dem, i det du skriver at du er glad i dem og at du ser hvordan andre har det fint sammen. Skulle du ønske også dere kunne gjøre slike ting? Jeg tenker at det er mulig å få et nært forhold selv om ting har vært vanskelige før. Men kanskje må du først få bearbeidet noen av opplevelsene dine? Da kan du etter hvert finne en god måte å være med familien din på.

Du spør hva du kan gjøre. Jeg syns du skal søke hjelp og noen å prate med. Slike ting som det du står i, er vanskelig å rydde opp i alene.

Dersom det er en Helsestasjon for ungdom i nærheten av der du bor, kan du be om samtaler der. De som jobber der kan mye om familiekonflikter og hvordan man kan jobbe med det. Du kan også gå til fastlegen din og be om henvisning til psykolog, som kan hjelpe deg å bearbeide følelser og jobbe med familiekonflikten. Et tredje sted du kan ta kontakt er et familievernkontor. De som jobber der er også vant til å snakke med ungdommer om familieproblemer. Du kan gå dit selv først og hvis du vil kan den du snakker med der kalle inn de andre i familien til felles samtaler.

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg har funnet frem noen artikler under svaret mitt som handler om det å ha familieproblemer og foreldre som drikker alkohol. Les dem så får du også flere tips til hvor du kan få hjelp og hva du kan gjøre. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no