Mamma har ny kjæreste og er nå gravid, jeg har ikke tatt det så bra.

Hei!

Det er veldig forståelig at denne nye situasjonen med mamma og hennes kjæreste er vanskelig for deg. Det er jo lett at man kjenner på dårlig samvittighet når man blir sint og lei seg for noe som egentlig skal være fint, nemlig at det kommer en baby. Men du fortjener virkelig ikke å ha dårlig samvittighet for det du kjenner på, det er helt lov og helt naturlig å bli både lei seg og sint over at ting i ens nære familie blir helt endret, uten at man har noen mulighet for å påvirke situasjonen.

Kanskje blir du i tillegg redd og usikker, på hvordan alt det nye kommer til å bli? Om mamma kommer til å ha like mye tid til deg, om hun vil bli like glad i deg som før? Slike tanker er naturlig å ha og det påvirker følelsene.

Kanskje er sinnet ditt egentlig en slags sorgreaksjon over de store endringene som har skjedd i familien din i de siste årene? Sinne har nemlig lett for å "legge seg oppå" det triste og usikre, og liksom skjule de egentlige følelsene.

Du skriver at du har et litt vanskelig forhold til mamma sin kjæreste og hans datter fra før og at det var vanskelig å kjenne seg som i familie med de. Det er heller ikke noe rart! Du hadde jo en familie fra før og det var mamma og pappa og de to søstrene dine. Det er ikke sånn at alle må like foreldrenes nye kjærester. Du valgte jo ikke disse menneskene og situasjonen måtte du bare godta. Det er helt lov at du da reagerer med avstand, det blir som å sette grenser for å beskytte seg selv og følelsene sine.

Du bør be om forståelse fra moren din når det gjelder at dette er en stor endring i livet ditt. Jeg skjønner at du er redd for å såre henne, men jeg er sikker på at hun vil forstå om du tør å åpne litt opp for det du føler. Hun er jo voksen og har sånn sett ansvar for å høre på og forstå deg.

Du kan si at du syns det er vanskelig å vise glede for alt som skjer, fordi du er usikker og lei deg. Be om tid til å ta inn over deg alt som skjer med det at det kommer et halvsøsken.

Forsøk å sette ord på det som ligger "under" sinnet ditt. F.eks at du er usikker og lurer på om mamma vil ha tid til deg fortsatt. Eller kanskje handler det om frykten for å ikke føle seg like viktig lenger, eller for hvordan det vil bli for deg i familien med den nye kjæresten og hans datter oppi det hele.

Kanskje kan du og moren din sette dere ned og planlegge litt hvordan familien skal fungere fremover når babyen kommer? Du kan tenke igjennom om det er noe spesielt du trenger fremover for å ha det bra, på tross av alt som skjer. Kanskje skal du og mamma avtale at dere bruker litt tid alene sammen, og bare er dere to. Dere kan finne på ting utenfor huset, da er det ofte lettere å prate.

Kanskje er det andre ting som er viktig og? F.eks at du har ditt eget rom, eller at du gjør ting sammen med en annen voksen du liker utenfor huset. Pappa, men også andre. Jeg håper du har flere i din utvidede familie (besteforeldre, tante/onkel, andre voksne) som kan være der litt ekstra for deg også nå. Det er mange voksne som kan hjelpe og være en støtte, når vi kommer i en vanskelig livssituasjon.

Det er supert at vennene dine støtter deg og at du snakker med dem! Fortsett med det. Kanskje har du en venn eller to som deler de samme erfaringene som deg? Noen som også har skilte foreldre med nye kjærester? Da kan du få gode råd om hvordan de holder ut og hvordan de klarer seg.

Jeg har i tillegg lagt til noen artikler under svaret mitt som handler om følelser, om familieproblemer og det at foreldre får nye kjærester. Les dem, da håper jeg du får flere tips og ideer. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no