Mamma vil at jeg skal møte kjæresten hennes, men føler det er litt tidlig
Jente, 16
Hei, foreldrene mine er skilte og begge har fått ny kjæreste nå. Pappa sin kjæreste møtte jeg ikke før 3 år de hadde vært sammen (på grunn av at vi ikke er så nær han) og nå har mamma fått en kjæreste. De har datet i sånn 6 måneder, den første måneden var alt hemmelig også har mamma sagt at de er kjærester for sånn 1-2 uker siden. Mamma vil veldig gjerne at meg og søsteren min skal møte han, men jeg føler at det er litt tidlig. Når jeg sier til mamma at jeg føler det er tidlig får jeg masse kjeft og mamma sier at jeg ikke er glad på hennes vegne og ikke bryr meg om at hun er glad. Jeg blir veldig sliten og lei meg av at mamma blir sur bare fordi jeg føler det er tidlig å allerede snakke om å møte han. Har dere noen tips jeg kan gjøre? Har mamma rett at det ikke er tidlig?
Svar
Hei du.
Jeg mener at din mamma ikke har rett i det hun sier til deg. Jeg syns det er dårlig gjort av henne å kjefte på deg og anklager deg for å ikke bry deg om henne når du sier at det er for tidlig for deg å møte han. Hva som er tidlig og ikke tidlig er en individuell følelse og foreldre bør ta mye hensyn til sine barns behov når de introduserer en ny voksenperson i deres liv. Det at du nå syns det er for tidlig og at det er vanskelig å møte kjæresten til mamma, det må få være opp til deg å vurdere. Det er hvordan du opplever dette som er viktig. Kanskje tenker søsteren din annerledes og det må også være lov. Vi er forskjellige og har forskjellige opplevelser, følelser og personlighet.
Det er helt naturlig og vanlig å være skeptisk til foreldres nye kjærester. Det er mange ungdommer som skriver inn til oss om det samme som deg. At det er vanskelig når nye voksne kommer inn i familien. Det var jo ikke du som valgte mammas kjæreste! Selv om mamma nok er skikkelig forelska og glad nå, så kan hun ikke kreve at du skal være det samme. Sånn sett tenker jeg også at det er helt lov å si at det er for tidlig for deg å møte kjæresten hennes, du har ikke den samme entusiasmen som henne og det er jo ikke så rart.
Samtidig er jo mammas nye kjæreste en voksen person som du på en eller annen måte må forholde deg til, etter hvert. Så det er jo lurt at du tenker litt over for deg selv hvordan det kunne vært greit for deg å starte å bli kjent. Dere trenger kanskje ikke være sammen så ofte eller mye - og det er absolutt ingen krav om at du må ha et nært forhold til han eller må like han godt. Men det er jo lurt å finne en måte å klare å være sammen på.
Du spør om tips til hva du kan gjøre. Det første tipset mitt er at du forsøker å be mamma om en samtale når dere to er alene en gang og dere ikke krangler fra før. Så kan du forsøke å si til henne hvordan det føles å være deg, uten at du nødvendigvis klager på henne. Du kan f.eks si:
- "Mamma, jeg vil så klart at du skal være glad og det er fint at du har funnet en kjæreste som gjør deg glad. Men det å møte kjæresten din allerede nå, er litt vanskeligere for meg enn du kanskje forstår (forklar gjerne hvorfor det er vanskelig å møte han nå). Jeg kjenner at jeg trenger litt mer tid på meg. Kan du ikke vente litt før du lar oss møte han? Det hadde vært fint". Dette er bare et eksempel. Du må selvfølgelig velge dine egne ord, men poenget er at du fokuser på dine følelser istedenfor å kjefte på mamma eller si noe dårlig om mammas kjæreste. Da vil det bli lettere for henne å forstå istedenfor at hun anklager deg.
- Og ennå viktigere: fokuser på det du tror kan løse problemet. F.eks kan du foreslå et tidspunkt litt frem i tid der du tror du vil være klar for et møte. Og tenk litt over hvordan det første møtet kan bli greiest mulig for deg. Det trenger jo ikke være hjemme hos dere, kanskje er det lettere å møte han litt kort første gang, og kanskje ute et sted, og at dere gjør noe aktivt sammen?
- Du kan videre si til mamma, at du vil møte kjæresten hennes men at det er viktig for deg at du, søsteren din og mamma fortsetter å gjøre ting sammen alene, bare dere tre. Det kan være godt å få ha forelderen sin litt for seg selv i perioder, om man lever med nye voksne til daglig.
- Hvis du også spør moren din om hennes forslag til løsninger som også ivaretar dere barna, så er hun kanskje med på å tenke litt rundt dette.
- Du kan også ta en prat med søsteren din alene om dette tema og høre hva hun mener. Har hun litt de samme behovene som deg? I så fall vil det kanskje bli lettere å si ifra til mamma når dere er to som mener det samme.
Hvis det blir for vanskelig å snakke med mamma og hun fortsetter å anklage deg for å ikke bry deg om henne, så vil jeg anbefale deg å gå til helsesykepleier på skolen din og snakke fortrolig. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdommer som opplever konflikter med foreldres nye kjærester lignende den du forteller om her. Hvis du vil kan helsesykepleier invitere mamma til en felles prat der du får hjelp til å si det du vil si.
Hvis du ikke vil gå til helsesykepleier så kan du istedenfor ta kontakt med et familievernkontor. De som jobber der snakker masse med familier der foreldre er skilt og har nye kjærester, de er gode på konfliktløsning. Du kan ringe dit selv først, og så kan mamma kobles på når du er klar. Det er gratis å få hjelp der, les mer i linken.
Vi har ellers laget en fin artikkel her på ung som handler om det å takle foreldres nye kjærester, hva som kan være vanskelig og hva som kan være bra. Jeg tror du ville hatt glede av å lese den for å finne flere tips og innspill. Linken til artikkelen er her.
Håper dette ga svarene du trengte. Og jeg håper mamma vil respektere behovet ditt for å vente litt med å møte kjæresten hennes, om du får til en ny prat. Lykke til!
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 14.4.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

