Har det vanskelig hjemme, er sliten og trist for alt. Hva bør jeg gjøre?

Hei!

Du forteller om en veldig vanskelig situasjon, det er forståelig at du er trist og lei deg. Når jeg leser det du skriver så får jeg inntrykk av at du ikke blir sett av foreldrene dine slik du har behov for, og at du ikke blir tatt nok hensyn til. Du har opplevd mye vondt - både en skilsmisse og en pappa som har vært alkoholiker. I tillegg har du vanskeligheter med kropp, mat og med venner. Det er veldig mange ting på en gang, en stor belastning! Da er det viktig at du får den støtten du trenger fra dine nærmeste, særlig foreldre. Det er leit at ikke de klarer å gi deg det nå.

Du forteller at mamma presser deg til å treffe kjæresten hennes. Det er veldig forståelig at du ikke er klar for det ennå! Det er hun som har fått ny kjæreste, det er ikke du. Det er ganske vanlig at barn og ungdommer vil vente litt med å hilse på når en forelder har fått ny kjæreste. Det er tross alt en helt ny person som du selv ikke har valgt skal komme inn i livet ditt. Samtidig så er sikkert mamma veldig opptatt av den nye kjæresten sin, kanskje så mye at hun glemmer at du ikke har valgt denne forandringen. Mamma synes nok han er helt topp, og at hun gjerne vil at du også skal synes det.

Det er viktig at du får sagt i fra til mamma at du trenger mye mer tid til å bearbeide alt som skjer rundt deg, og at dette også handler om at du har det vanskelig på andre måter. Hvis du tør å være ærlig om det så slipper du kanskje å måtte finne på unnskyldninger og andre forklaringer på hvorfor du ikke vil møte den nye kjæresten hennes. Det er viktig at mamma får vite at du er veldig trist om dagen, og derfor ikke helt deg selv. Hvis du er ærlig så trenger ikke mamma kjefte på deg eller klage på deg heller, for da vet hun hva du føler.

I tillegg vil jeg at du snakker med noen om de problemene du forteller om som handler om spising, og om kropp. Vet mamma dette? Det er vanskelig for meg å vurdere hvor alvorlig dette har blitt for deg, men det at du har spyttet ut mat i hemmelighet i over 2 år, det er bekymringsfullt nok til at jeg tenker du kan trenge litt hjelp. Kan du lese denne artikkelen og se om du kjenner igjen noe? Se i høyre kolonne - der står det mange tips til hvor du kan få hjelp til å snakke om det du står i, og hjelp til å vurdere hvor alvorlig det er.

Selv om du så klart skal snakke med mamma, så er det i tillegg lurt at du går til en nøytral fagperson, f.eks helsesykepleier på skolen din, helsestasjon for ungdom eller din fastlege. Du kan også kontakte ROS. Jeg tenker at du kan snakke uten foreldrene dine i første omgang, ettersom det er såpass vanskelig på hjemmebane. Du kan be om samtaler for å sortere litt og finne mer ut av hva du trenger, og så eventuelt koble mamma (og pappa?) på etter hvert som du er klar for det.

En fagperson som helsesykepleier eller lege, kan hjelpe deg å forstå sammenhengen mellom det å ha en stor belastning på hjemmebane, med venner, og det å få problemer med mat og kropp. Så mitt viktigste råd er at du søker hjelp! Det er både ensomt, unyttig og farlig å sitte alene med så store belastninger i livet som det du forteller om at du har nå. Ikke ta sjansen på at dette er noe som går over av seg selv.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg som handler om å ha det vanskelig med venner og med kroppsbilde. Også en om at foreldre får seg ny kjæreste. Les dem så ser du at det er mange som har det som deg. Du kan også vise artiklene til mamma, kanskje hun kan lære noe av det og forstå deg bedre. Lykke til

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no