Faren min har holdt på med en annen dame, jeg vil ikke møte han mer.

Hei!

Jeg forstår godt at du er sint på faren din nå! Og ikke minst at du kan kjenne på hat mot den dama som han holdt på med i flere måneder. Hun blir på en måte symbolet på alt som ble ødelagt i familien din.

Jeg forstår også godt at du ikke vil treffe verken pappa eller kjæresten hans. Du trenger heller ikke det. Du kan be om at pappa er tålmodig med deg og du kan forklare at du er både sint, skuffet og lei deg. Pappa kan godt få vite fra deg at du mener det han har gjort har ødelagt for dere alle i familien.

Samtidig kan det være mange grunner til at noen er utro. Men man er ikke automatisk noe dårlig menneske av den grunn. Alle mennesker har gode og dårlige sider. Faren din høres ut som en som roter til ting litt. Men han kan fortsatt ha andre sider som er gode. Og han er jo fortsatt din forelder - det skal han være hele livet ditt.

Du trenger jo ikke bryte kontakten for godt. Du kan kanskje heller vurdere å ha mindre kontakt i en periode fremover? Hvis du kjenner at du trenger en pause fra samvær med faren din i denne vanskelige perioden, så si det til han. Eller skriv det til han på mobilen eller i et brev.

Hva slags forhold du skal ha til pappas kjæreste bør være opp til deg nå i starten. Mange barn og unge som opplever at foreldrene deres får nye kjærester synes gjerne at ting går alt for fort fremover. Overgangen fra at foreldrene var sammen til at den ny kommer inn i bildet blir alt for brå. Barn og unge trenger tid til å bearbeide og tid til å bli vant med alt det nye. Ikke minst trenger de tid til å sørge over det som gikk tapt. Du kan som sagt si tydelig ifra til pappa om at akkurat nå er du ikke villig til å bli kjent med eller møte dama han er sammen med. Les mer her om hvordan man kan håndtere det at foreldre får ny kjæreste.

Etter hvert som du blir klar for det kan du kanskje møte pappa litt alene. Det kan være viktig å snakke ut. Du bør få lov til å kjefte på han og si alt hva du mener, det håper jeg han tåler fint. Kanskje kan forholdet mellom dere repareres om du får nok tid og om han kan forklare sin side.

Ellers lurer jeg på hvordan det går med moren din? Du skriver at hun er deprimert. Det er helt vanlig at foreldre blir veldig lei seg når de opplever noe lignende som det moren din har gjort. Men for de fleste går ting bedre med tiden. Og de fleste klarer likevel å ivareta barna sine midt i sorgen. Klarer moren din det? Får hun noe hjelp, har hun noen å snakke med? Det må ikke være en psykolog eller noe slikt, det kan like gjerne være familie eller noen av vennene hennes. Men noen andre enn barna i familien bør se henne og hjelpe henne nå. Ingen klarer en slik situasjon alene.

Hvis du blir bekymret for mamma og hvordan hun har det så si ifra til noen i familien din eller noen av vennene hennes. Det bør ikke være ditt ansvar alene å passe på henne. Men det er fint at du følger med og gir henne omsorg. Jeg håper dere kan snakke åpent og vise følelser sammen. Jeg håper foreldrene dine er ærlige med deg om hva som vil skje videre. Les gjerne mer her om hvor grensene går med tanke på når man bør bli bekymra for en forelder som er veldig lei seg.

Til slutt vil jeg oppfordre deg til å fortsette å gjøre dine egne ungdomsting. Driver du med en fritidsaktivitet, fortsett med den. Vær med venner du syns er OK. Snakk gjerne med venner du har som også har skilte foreldre. Kanskje de har noen gode tips til deg, og ekstra støtte? Gå gjerne litt oftere ut av huset eller vær på rommet ditt og kos deg med det du liker å gjøre. Jeg håper dette vil gå bedre med tiden.

Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no