Foreldrene mine skilte seg for et år siden, fortsatt veldig vanskelig

Hei!

Det er forståelig at skilsmissen i familien din er noe av det verste du har gått igjennom. Det er klart du har det vondt <3 Mange barn og unge med skilte foreldre har det som deg - de føler både sinne og sorg over situasjonen og motstand mot alt det nye. Det er naturlig å ville ha tilbake mammaen og pappaen sin som et par det er jo det som er det trygge og vante for deg!

Det er ikke mye man kan si i en situasjon som din, som vil endre noe eller gjøre det bra igjen. Men jeg lurer på om du kanskje kan få litt bedre inni deg om du tenker at du kan klare å leve med denne sorgen som skilsmissen har gitt deg, for du kan jo ikke gjøre om på den.

Sorg er utrolig vondt men det er ikke farlig. Skilsmissen vil på en måte være en del av livet ditt og som et slags "arr" du bærer med deg og som noen ganger gjør deg sterk (f.eks "jeg klarer å komme meg videre selv om jeg har det vondt, noen ting har faktisk blitt lettere nå") og noen ganger svak (f.eks "alt er så vondt, jeg orker ikke pappas nye kjæreste nå, jeg savner så innmari at mamma og pappa er sammen"). Hva tenker du om dette? Jeg vil at du skal la deg selv få føle det du føler, og forsøke å akseptere det. Noen ganger i livet er ikke målet å ha det bra. Noen ganger er det bare om å gjøre å tåle at det er vanskelig, og da må man be om trøst og støtte fra de man har rundt.

Har du f.eks gode venner som har opplevd skilsmisse? Da bør du snakke med dem! Støtten fra en som har opplevd noe lignende kan være god å få. Du kan få tips og råd til hva som fikk dem videre i livet når de hadde det som verst. Du kan også få mulighet til å få en pause fra det vonde, og bare være deg og gjøre dine "ungdomsting", tenke på noe helt annet!

I tillegg håper jeg du tør å være ærlig ovenfor foreldrene dine om at du syns det er vanskelig med pappa sin nye kjæreste. Det er ganske viktig at de vet det. Foreldre er ikke alltid så oppmerksomme som man skulle ønske, de har jo mye å tenke på selv oppi sin nye hverdag, og glemmer at barna deres blir veldig preget av alt som skjer, selv om det har gått et år og mer. Så minn dem på det, særlig pappa! Fortell at du bare har lyst å låse deg inne - og at det ikke er fordi du er vrang, men fordi du har det så vondt. Si at du trenger å få være både lei deg og sint. Kan du klare å la foreldrene dine trøste deg så vil det bli lettere å finne løsninger etterpå!

Du kan be pappa om at dere to også finner på ting sammen alene, uten den nye kjæresten hans. Kanskje dere kan gjøre hyggelige ting utenfor huset, bare dere to? Det kan være lettere å prate sammen når man gjør noe aktivt sammen.

Ellers vil jeg si, at det finnes ingen fasit på hvor lang tid det bør gå før man aksepterer en ny kjæreste. Noen ganger kan det være utfordringer i mange år og kanskje alltid, med å få en "steforelder". Familier er forskjellige, mennesker er ulike og situasjoner er forskjellige. Du har helt lov å kjenne på at det er vanskelig, det er jo ikke personlig mot henne, det handler mer om savnet etter at mamma og pappa er sammen.

Ellers vil jeg bare si til deg at det kommer til å bli bedre, dag for dag. Så ikke gi opp! Jeg legger ved et par artikler om skilsmisse som kan være gode å lese. Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre for deg snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no