Pappas nye kjæreste flyttet inn, nå føler jeg vi mister kontakt med pappa

Hei!

Jeg forstår godt at du reagerer og at du syns situasjonen med pappas nye kjæreste er vond. Du mister kontakten med pappa, skriver du. Det er jammen ikke lett å få en ny person inn i huset, uansett hvem det er. Nå er det den nye kjæresten til pappaen din som har flyttet inn, og det er jo ikke en person du har valgt i livet ditt. Du har lov å både kjenne og si at dette er vanskelig for deg!

Pappa har ansvar for deg og for å gi deg et trygt hjem. Han har også ansvar for å følge opp deg og søsknene dine. Sånn som å møte på foreldresamtaler, fotballkamper (innimellom i alle fall) og så klart å snakke med dere om hvordan dere har det. Alt dette er en del av omsorgsplikten pappa har, som det står skrevet om i barneloven. Du kan jo nevne den for han.

Pappa burde klare å tenke seg at en ny person inn i huset deres vil påvirke dere barna og også relasjonen mellom dere og han. Han burde klare å følge opp dere samtidig som han har kjæresten sin der.

Jeg tenker at kjæresten til pappa også har et ansvar for å koble seg litt på dere, og å skjønne når dere trenger tid alene og når hun kan være med. Du kan jo fortelle henne litt om hvordan dere hadde det før hun flytta inn.

Ellers tenker jeg at du også kan foreslå for faren din at dere to kan finne på litt mer ting sammen bare dere to? Gjerne utenfor husets fire vegger. Når dere er alene kan det kanskje være lettere å si noe om det andre som er vanskelig. For jeg syns absolutt at du skal si ifra til han, litt det samme som du har skrevet her. Du kan si at du savner tid med han og savner at han stiller opp. Det er ikke sikkert han har forstått det, mange foreldre til tenåringsbarn tror de er mindre viktige for barna enn hva de faktisk er. Så minn pappa på at det betyr masse for deg at han involverer seg og bryr seg.

I tillegg kan du jo bruke litt tid på å bli kjent med kjæresten til pappa og. Hva liker hun å gjøre som også du kan like? Kanskje finner dere ut av noen ting dere liker å gjøre alle sammen?

Videre, så lurer jeg på om du kanskje har venner med skilte foreldre, eller foreldre som har fått nye kjærester? Mange har det nok litt likt som deg. Snakk gjerne med dem. Dere kan snakke om hva som er lurt eller dumt å gjøre og dere kan støtte hverandre. Det kan hjelpe!

Jeg håper dette ga deg noen ideer og innspill du kan bruke. Jeg håper pappa vil høre på deg om du får til å prate med han. Lykke til.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no