Føler jeg ikke er en del av familien til pappa lenger

Hei!

Jeg forstår deg så godt. Det er ikke rart i det hele tatt at du føler deg utenfor familien til pappa i den situasjonen du beskriver her. Bare det at det ikke er bilder av deg på veggene, men bilder av de nye søsknene, det sier sitt. Noen voksne blir oppslukt av små barn og nytt familieliv, og særlig når de har fått ny kjæreste. Da er det lett å glemme å vise oppmerksomhet til de større barna. Det er fortsatt sårende, men det betyr ikke nødvendigvis at pappa har glemt deg eller ikke bryr seg. Jeg tror han trenger en påminnelse fordi han har kommet helt inn i en egen "boble". Og du fortjener å føle deg ønsket og viktig i begge familiene dine.

Så før du vurderer å kutte han ut av livet ditt håper jeg du finner mot til å snakke med pappaen din. Gjør det helst uten stemoren din til stede. Spør om han har tid til en prat, fordi du har noe viktig å si. Da håper jeg han setter seg ned med deg.

Under praten, så forsøk å ikke anklage, men heller forklare hvordan du har det. Du kan for eksempel si at du ikke føler deg som en del av den nye familien hans og at det er vondt. Og at du skulle ønske det kunne henge bilder av deg på veggen også, som et tegn på at du er like mye barnet til pappa som de andre. Videre kan du si at du savner alenetid med han. Kan dere avtale stunder der du og pappa gjør noe bare dere, gjerne også utenom huset han bor i nå? Det er helt legitimt å ønske seg dette!

Jeg håper pappa vil lytte til deg og klare å gjøre noen endringer. Noen foreldre skjønner faktisk ikke hvordan barna deres har det før de får høre det tydelig.

I tillegg vil jeg oppfordre deg til å tenke etter om det finnes andre mennesker i nettverket ditt som kunne vært fine å være sammen med nå? F.eks et annet familiemedlem (besteforeldre, tanter/onkler) eller venner du har som du stoler på og føler deg bra sammen med. Da kan du dra litt mer på besøk til dem fremover, og gjerne snakke litt om hvordan du har det. Slike mennesker kan være gode støttespillere når foreldre forsvinner litt inn i sine egne "bobler". Kanskje noen av de kan snakke litt med pappa for deg og?

Hvis ingenting hjelper og du bare fortsetter å være lei deg når du er med pappa så er jeg enig i at det beste nok er å trekke seg litt mer unna. Om du vil møte pappa sjeldnere eller bryte helt kontakt kan du jo tenke litt på. Hvis du vurderer å bryte kontakten helt vil jeg anbefale deg å søke støtte hos andre voksne i den prosessen. Enten et annet familiemedlem eller en som jobber med å hjelpe ungdom i familieproblemer. Les mer her (nederst i artikkelen) om ulike steder å kontakte i så fall. Det er viktig at du ikke er alene i en slik prosess, for det kan bli vondt.

Ellers, kan jeg tipse deg om at vi har laget en artikkel på ung som heter hvordan takle mamma eller pappas nye kjæreste. Den handler om akkurat det du opplever nå. Du burde lese den, da får du flere tips og innspill.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no