Føles ikke som jeg hører til i noen av familiene mine.

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at det er vondt å være deg nå. Du forteller om en situasjon der det har blitt laget to nye familier rundt deg uten at du ble spurt hva du ville. Da er det ikke rart at du føler deg alene. Da foreldrene dine fant seg nye kjærester og fikk nye barn ble ikke du stilt overfor noe valg - du måtte bare godta å bli en del av dette. Det er ingen lett situasjon å være i og det er helt normalt å føle seg glemt da. Du har lov å føle på både sorg, sinne, sjalusi og svik i forhold til det du opplever nå. Jeg vet ikke om du kan kjenne på sånne følelser og? I så fall vil jeg si at det i så fall er helt normale reaksjoner på den vanskelige situasjonen du har kommet i.

Du spør hva du bør gjøre. Jeg tenker at det aller viktigste er at du klarer å sette ord på de følelsene du har inni deg, til moren din som du bor mest hos. Helst en dag dere to er alene og ikke alle de nye familiemedlemmene er rundt dere. Si at du vil fortelle om noe vanskelig, og be henne lytte. Tror du moren din vet hun hvor alene du føler deg? Du trenger ikke si at hun er dum, ikke bryr seg, eller at hun ikke skjønner hvordan du har det. Du kan bare si hvordan du føler. Særlig det at du føler deg glemt og alene, det er to er viktige ord.

Videre kan du forsøke å si til mamma hva du tror kan gjøre det bedre for deg. For eksempel at du kunne tenke deg at du og mamma gjorde ting alene, utenfor huset, bare dere to. Eller at hun spurte deg oftere hvordan du har det og hva du tenker på. Andre ting du kommer på som du hadde ønsket deg for å føle deg mindre alene? Forsøk å snakke om løsninger, da blir det lettere for mamma å komme deg i møte! 

Videre bør du snakke med mamma om dette med pappa. Det er leit at hun er så negativ mot han, samtidig som hun ikke vil fortelle deg hvorfor. Da gjør hun det umulig for deg å ta et godt valg for deg selv når det gjelder kontakten med han. Hvis mamma vet ting om pappa som gjør at hun tenker du ikke bør/kan være hos han, så bør hun fortelle det. Hun trenger selvsagt ikke fortelle alt fra sitt voksenliv men hun bør fortelle det du har nytte av å vite, selv om det er vanskelig å si det. Da kan du ta del i avgjørelsen om hvor mye kontakt du vil ha med pappa. Det har du rett til, i følge barneloven. Mamma bør klare å være nøytral ovenfor deg, selv om hun kanskje er sint på pappa eller har hatt et vanskelig forhold til han. Uansett om de to har konflikter så er han pappaen din og vil alltid være det.

Nå vet jeg ikke om du ønsker mer kontakt med pappaen din og om det ville være bedre for deg å være der enn hos mamma slik ting er nå for tiden? Men hvis du vil det, så hva med å sende pappa et brev/sms/mail? Der kan du fortelle til pappa om at du føler deg så alene, og at du savner å ha kontakt med han. Det er ikke sikkert pappa vet at du føler det slik. Kanskje tror han at det er du som ikke vil være sammen med han, og så er det derfor han så sjelden tar kontakt? Det er viktig at han får vite hvordan du føler. Kanskje blir han glad og letta over å høre at du savner han? Og så vil det gjøre at han tør å ta mer initiativ til samvær med deg.

Du kan jo be om at dere to i starten møtes alene, utenfor hjemmet, og finner på ting. Da vil det kanskje være lettere for deg å føle deg som barnet hans. Og da er det ikke så mange andre forstyrrelser, så dere kan få pratet bedre. Hvordan tror du det ville gå?

Kanskje kan det bli en fin opplevelse, eller kanskje blir det bare en skuffelse, det og, hvis pappa ikke responderer. Men det er verdt et forsøk.

Ellers, kan jeg tipse deg om at vi har laget en artikkel på ung som heter hvordan takle mamma eller pappas nye kjæreste. Den handler om akkurat det du opplever nå. Du burde lese den, da får du mange gode tips og innspill til situasjonen du er i.

Dersom du fortsetter å føle deg alene og glemt i familien din, så tenk etter om det er andre mennesker i nettverket ditt som kunne vært fine å være sammen med nå? F.eks et annet familiemedlem (besteforeldre, tanter/onkler) eller venner du har som du stoler på og føler deg bra sammen med. Da kan du dra litt mer på besøk til dem fremover, og gjerne snakke litt om hvordan du har det. Andre mennesker enn familie kan være gode støttespillere når foreldre forsvinner litt inn i sine egne "bobler".

Jeg håper du har andre mennesker i livet ditt som du stoler på som kan støtte deg og vise deg at de setter pris på deg. Og hvis du snakker med en annen voksen så kan denne kanskje hjelpe deg å snakke med foreldrene dine om situasjonen og hvordan det er å være deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her finner du artikler som gir flere råd. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no