Hvordan si at jeg vil være fulltid hos pappa uten å såre mamma?

Hei!

I Barneloven står det at barn og ungdommer har rett til å si sin mening når det gjelder hvor de skal bo, dersom foreldre er skilt. Og at foreldre skal tenke på det som er best for barnet før de bestemmer eller lager nye avtaler. Med andre ord har du helt lov å be om å få bo fulltid hos pappa, for akkurat nå er det det som er best for deg!

Jeg skjønner samtidig at du er redd for å såre mamma når du sier det til henne. Men hun er voksen og da må man også ta ansvar for sine egne følelser. Det var jo ikke du som valgte at foreldrene dine skulle skille seg, og at du måtte bytte på hvor du skulle bo. Det er heller ikke du som valgte mammas nye kjæreste, som ikke er så god til å respektere grensene dine.

Du spør hvordan du kan si det. Bare si det rett ut neste gang du og mamma er sammen og dere har en rolig stund uten krangling. Kanskje når dere er i stua og har sett TV sammen? Du kan si at du vil fortelle noe du har gruet deg litt for og at du håper mamma vil høre uten å bli sur. Videre sier du at du har opplevd det som stresende hos henne i de siste gangene du har vært der. Forklar med eksempler. Si at du derfor vil prøve ut å bo fulltid hos pappa i en periode. Det trenger ikke være for evig, dere kan lage en avtale for f.eks det neste halve året. Og så kan dere ta en evaluering og lage ny avtale igjen derfra. Du kan vise til hva som står i Barneloven om at ungdommers ønsker skal tas hensyn til når det gjelder bo-avtaler.

I tillegg kan du foreslå at du fremover er mer med mamma i noen helger og ferier, og at dere to (kanskje helst uten kjæresten hennes?) kan møtes utenom huset og finne på ting sammen som dere to liker. Det kan jeg tenke meg hun blir glad for at du tar initiativ til. Det kan dere jo gjøre selv om du bor hos pappa i hverdagen? Hvis du foreslår dette kan det bli lettere for mamma å akseptere at du ikke bor like mye hos henne lenger. Hvis du fokuserer på de tingene du liker å gjøre med mamma kan det hende hun blir lettere å ha med å gjøre i denne situasjonen.

Hvis mamma sier eller viser at hun blir lei seg for dette så kan det jo også være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på. Og det er jo på en måte også fint. Kanskje kan det hjelpe å se det litt sånn:) Men hvis mamma blir sur eller sint på deg skjønner jeg godt at du ikke liker det. Da syns jeg du bør be pappa ta en prat med henne isteden.

Jeg legger ved to artikler til deg. Den ene er om det å leve i to hjem, og den andre er om å snakke med foreldre om vanskelige ting. Du kan jo se om du får bruk for noen tips derfra og. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no