Foreldre kontrollerer, anklager og mobber. Jeg vil rømme og ta hevn

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at du er sint på foreldrene dine. De både mobber og anklager deg, de virker ikke å forsøke å sette seg inn i din situasjon. Da er det ikke rart du blir frustrert og vil vekk fra dem.

Du har rett i at det er foreldrene dine sin plikt å vise deg respekt, og å la deg ha de følelsene du har. Som f.eks sinne. Det å kunne bli sint er en viktig følelse. Sinne kan fortelle deg om du opplever noe som urettferdig eller ugreit, at noen har tråkket over grensene dine. Og jeg får inntrykk av at dine foreldre tråkker over dine grenser ved å behandle deg som de gjør. I så fall er det naturlig at du er sint på dem, så jeg håper at du kan tenke på reaksjonen din som normal.

Du skriver at du vil ta verdens største hevn. Jeg vet ikke hva du mener da, men hevntanker kommer gjerne fordi man opplever at man får det bedre med sinnet sitt når man gjør noe aktivt. Har du det sånn? Tenk etter om du kan gjøre andre aktive ting istedenfor å ta hevn eller kaste ting rundt. Det kan være ulike former for trening, høre på kraftfull musikk, snakke med en venn eller andre ting som gjør at du får uttrykk for det sinne du bærer på.

Prøv også å sjekke ut hva sinnet ditt forteller deg. Hvilke grenser har mamma og pappa tråkket over? Det kan tenkes at du kan fortelle dem hvordan de ødelegger for deg, og hvilke følelser det gir deg, om du skriver det ned i et brev eller en sms til dem. Kanskje klarer de å forstå deg da?

Ellers, lurer jeg på: Finnes det noen som helst andre som du kan snakke med om hvordan du har det før du bestemmer deg for å rømme eller ta hevn? Mitt beste råd til deg er å ta kontakt med noen som jobber på helsestasjon for ungdom i kommunen/bydelen du bor i. Der jobber det folk som er gode på å snakke med ungdom om familieproblemer. De dømmer ingen, de har taushetsplikt. Det er gratis å gå dit. Der kan du få hjelp til å finne en løsning på situasjonen din. Det kan gjøre at du får det bedre og at du kjenner på et mindre behov for hevn. Du kan også få hjelp til å finne ut hvilke grenser du skal sette for deg selv fremover, når det gjelder foreldrene dine, sånn at du ikke fortsetter å utsettes for anklagelser eller mobbing.

Noen ganger kan det faktisk hjelpe å flytte ut for en periode. Selv om man er under 18 år. Har du noen andre familiemedlemmer du liker og som du er trygg på? Besteforeldre/tante, onkel eller lignende? Eller foreldrene til en venn? Det går an å spørre om å få bo litt hos andre voksne du kjenner, ettersom ting hjemme er så dårlig. Det kan jo tenkes at foreldrene dine også ville gå med på det. Så får dere en pause fra hverandre og fra alt det vanskelige. Kanskje det gjør det lettere for dere å finne en OK vei videre senere. Det er veldig vanlig med masse konflikt mellom foreldre og ungdom som er i den alderen du er i nå. Det meste løser seg med tiden. Så det å flytte for en periode mener jeg er et bedre alternativ enn å bare rømme, da ville nok foreldrene dine blitt veldig bekymra og så kanskje ennå mer sinte og strenge.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Håper dette ga svarene du trengte. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no