Jeg blir veldig fort sint, liker det ikke men får ikke gjort noe med det

Hei!

Det er slitsomt å være mye sint og jeg kan godt forstå at du ikke liker å ha det sånn. Jeg kan også forstå at du ikke liker å blir forskjellsbehandlet, sånn at du får mer kjeft enn søsteren din når dere blir sinte på hverandre. Det er jo ikke rettferdig.

En grunn til at du blir sint, er nok rett og slett at du har kommet i puberteten. Nå vet jeg ikke om du alltid har vært mye sint, eller om det har kommet mer i det siste? Det er i alle fall ganske vanlig at det "koker over" litt i hodet når man er i den alderen du er i nå. I puberteten svinger følelsene voldsomt fordi det skjer mange endringer i hjernen og hormoner fyker overalt i hele kroppen. Det er som at man ikke klarer å styre temperamentet sitt, man kan bli sint for de minste ting, eller lei seg for de minste ting. Og plutselig blir man glad igjen.

De fleste ungdommer kjenner seg aller mest irritert når de er hjemme, for når man kommer i puberteten er det vanlig å begynne å like familien sin mindre enn man gjorde da man var liten. Det er en måte å forberede seg på å skulle flytte fra dem (om mange år), da er det litt lurt å like dem mindre og bli mer sint på dem. For da blir det lettere å dra fra dem senere. Så det å bli mye sint på de hjemme er altså en normal del av utviklingen i ungdomstiden. Kjenner du deg igjen i det? 

Når man har det sånn er det viktig at foreldre skjønner hva som skjer og viser forståelse. Og at de skjønner at det ikke er vondt ment når man blir sint men bare en del av det å komme i puberteten. Kanskje vil det hjelpe om du klarer å fortelle dem litt hva som foregår oppe i hodet ditt for tiden? Da får de sjansen til å skjønne mer av hvordan det er å være deg nå. Forsøk å prate med dem om dette en gang dere er venner fra før av. Gjerne når søsteren din ikke er der. 

Du kan si at du vil at foreldrene dine sjekker ut hva som faktisk har skjedd mellom deg og søsteren dine før de begynner å kjefte. Du kan si at noen ganger er det hun som starter å være sint og ikke du, selv om ikke foreldrene dine har sett det.

Hvis du vil prøve å jobbe litt med å bli mindre sint så har jeg noen tips:

Noen ganger hjelper det å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før sinnet kommer. Er det f.eks tanker som "søsteren min er så irriterende"? Eller er det tanker som handler om urettferdighet, som "det er alltid jeg som får kjeft"? Er det tanker som gjør at du kjenner deg mindre verdifull for foreldrene dine, f.eks "de liker søsteren min bedre enn meg"? Eller er det andre ting? Alle slike tanker kan trigge sinne.

Når du blir litt kjent med hva som skjer når du blir sint, kan du finne ut om det du reagerer på er "verdt" et sinneutbrudd, eller om du kan finne noen andre måter å si ifra på. Det er bedre å si de følelsene som ligger bak, enn å bare bli sint. F.eks si at du ikke liker at søsteren din irriterer deg og at du vil at hun skal slutte. Eller du kan si at du noen ganger kan lure på om de liker søsteren din bedre enn deg og at det er vondt for deg å tenke på.

Husk at det også går an å bare puste rolig inn og ut og gå fra situasjonen, uten å si noe. Det er en måte å beskytte seg selv og andre på. Så kan du heller si ifra til foreldrene dine etterpå, når ting har roet seg, om at du ikke likte det søsteren din sa eller gjorde ovenfor deg.

Du kan be mamma ta en prat med søsteren din slik at hun skjønner at det er litt mye for deg om dagen, og at også du kan bli såra og sliten av å krangle med dem.

Det kan også være lurt å huske tilbake på de gangene du kjente at du ble sur eller sint, men greide å roe ned surheten/sinnet ditt så det ikke tok overhånd. Kanskje du hadde noen knep du brukte da, som du kan bruke mer?

I tillegg kan det faktisk hjelpe at du innimellom tar initiativ til å gjøre noe hyggelig sammen med søsteren din, bare dere to. Da får dere gode opplevelser sammen og det blir litt vanskeligere å krangle etterpå for da kommer dere på at dere nok liker og er glad i hverandre innerst inne. 

Dette var mine innspill. Jeg håper det var til hjelp. Det er bra at du tenker etter hva som skjer og vil gjøre noe med det. Jeg håper foreldrene dine vil vise forståelse om du snakker med dem, og jeg håper søsteren din vil behandle deg med respekt selv om du er midt i puberteten og kan bli både sint og sur innimellom. 

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om det å være i puberteten og hva som er vanlig. Og jeg har lagt ved artikkel om søskenkrangling og hva man kan gjøre. Jeg anbefaler deg å lese dem, da vil du få flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no