Hva kan jeg gjøre når jeg blir sint/sur hjemme?

Hei

Jeg skjønner godt at du ikke liker å blir forskjellsbehandlet hjemme. Hvis det alltid er du som får skylda når det blir søskenkrangel er det ikke rart du blir sint og sur!

Det er jo også ganske vanlig at det "koker over" litt i hodet når man er i den alderen du er i nå. Antageligvis er du på vei inn i puberteten og da svinger følelsene voldsomt fordi det skjer mange endringer i hjernen. Det er som man ikke klarer å styre temperamentet sitt, man kan bli sint for de minste ting, eller lei seg for de minste ting. Og plutselig blir man glad igjen. De fleste ungdommer kjenner seg aller mest irritert når de er hjemme, for når man kommer i puberteten er det vanlig å begynne å like familien sin mindre enn man gjorde da man var liten. Det å bli mye sur på de hjemme er altså en normal del av utviklingen i ungdomstiden. Kjenner du deg igjen i det? 

Når man har det sånn er det viktig at foreldre skjønner hva som skjer og viser forståelse. Og at de skjønner at det ikke er vondt ment når man blir sur, men bare en del av det å komme i puberteten. Jeg skulle ønske at mamma viste deg forståelse de gangene det ble litt mye oppi hodet ditt og du ble sur. Kanskje vil det hjelpe om du klarer å fortelle henne litt hva som foregår oppe i hodet ditt for tiden? Da får hun sjansen til å skjønne mer av hvordan det er å være deg nå. Forsøk å prate med henne om dette en gang dere er venner fra før av. Gjerne når småsøstrene dine ikke er der. 

Jeg vil også si til deg at jeg ikke syns det er greit at mamma kjefter bare på deg, når også de yngre søstrene dine er med på kranglingen. Det er ikke alltid at den som er eldst har skylden. Men det er typisk at foreldre støtter de som er yngst. De har større krav og forventninger til de eldre søsknene, og nesten på autopilot er det de som får kjeft først. Det er normalt, men likevel urettferdig og sikkert irriterende. Du kan også si til mamma at du vil at hun sjekker ut hva som faktisk har skjedd mellom deg og søstrene dine før hun begynner å kjefte. 

Du spør hva du kan gjøre for å bli mindre sur og sint hjemme. Jeg syns det er bra at du tenker at du selv også kan ta noe ansvar for det som skjer mellom dere i familien, slik at det lettere stopper før det har gått for langt og alle blir sure. Her er mine innspill:

Noen ganger hjelper det å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før sinnet kommer. Er det f.eks tanker som "søstrene mine er så irriterende" når de irriterer deg? Eller er det tanker som handler om urettferdighet, som "det er alltid jeg som får kjeft"? Er det tanker som gjør at du kjenner deg mindre verdifull for mamma, f.eks "mamma liker søstrene mine bedre enn meg"? Eller er det andre ting? Alle slike tanker kan trigge sinne.

Når du blir litt kjent med hva som skjer når du blir sint, kan du finne ut om det du reagerer på er "verdt" et sinneutbrudd, eller om du kan finne noen andre måter å si ifra på. Det er bedre å si de følelsene som ligger bak, enn å bare bli sint. F.eks si at du blir sliten av at søstrene dine hele tiden irriterer deg og at du vil at de skal slutte.

Husk at det også går an å bare puste rolig inn og ut og gå fra situasjonen, uten å si noe. Det er en måte å beskytte seg selv og andre på. Så kan du heller si ifra til mamma etterpå, når ting har roet seg, om at du ikke likte det søstrene dine sa eller gjorde ovenfor deg.

Du kan be mamma ta en prat med søstrene dine slik at de skjønner at det er litt mye for deg om dagen, og at også du kan bli såra og sliten av å bli mast på av dem. 

Det kan også være lurt å huske tilbake på de gangene du kjente at du ble sur eller sint, men greide å roe ned surheten/sinnet ditt så det ikke tok overhånd. Kanskje du hadde noen knep du brukte da, som du kan bruke mer?

I tillegg kan det faktisk hjelpe at du innimellom tar initiativ til å gjøre noe hyggelig sammen med søstrene dine, bare dere. Da får dere gode opplevelser sammen og det blir litt vanskeligere å krangle etterpå for da kommer dere på at dere nok liker og er glad i hverandre innerst inne. 

Dette var mine innspill. Jeg håper det var til hjelp. Det er bra at du vil bidra slik at alle i familien får det bedre. Jeg håper mamma vil støtte deg om du snakker med henne, og jeg håper søstrene dine vil behandle deg med respekt selv om du er midt i puberteten og kan bli både sint og sur innimellom. 

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om det å være i puberteten og hva som er vanlig. Og jeg har lagt ved artikkel om søskenkrangling og hva man kan gjøre. Jeg anbefaler deg å lese dem, da vil du få flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten