Foreldrene mine er urettferdige, de forskjellsbehandler meg og søster.

Hei!

Når du forteller om hvordan du har det med foreldrene dine og storesøster så forstår jeg godt at du opplever det som urettferdig. Det virker ikke særlig hyggelig for deg når mamma blir sint for hver minste ting du gjør. Når man bare får klager på det man gjør kan man føle seg mindre verdifull som person. Det er en vond følelse å ha! Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i den?  

Jeg tenker at du at du bør prøve å snakke med foreldrene dine, og særlig moren din, en gang utenom at noen er sinte og kjefter, altså i fredstid. Det er akkurat som det er lettere å høre ordentlig hva den andre sier, om man er rolig fra før av.

Jeg mener at det vil hjelpe om foreldrene dine kunne forstå mer av hvordan det er å være deg i familien. Da må du forsøke å sette ord på det! Og kanskje trenger du at mamma forteller litt mer om hvorfor hun gjør som hun gjør når hun blir streng og sint? Du kan jo spørre henne. Hvis dere får snakket godt sammen kan det hende du også vil føle deg mindre forskjellsbehandlet og dermed kjenne deg mer verdifull hjemme. For jeg er helt sikker på at foreldrene deres er like glad i både deg og søsteren din men at det har utviklet seg et litt uheldig kommunikasjonsmønster i familien.

Mange ganger handler det ikke om hva man sier men hvordan man sier det. Her er mine innspill til hvordan du kan snakke med foreldrene dine (eller bare med mamma):

Ofte, når man føler seg dårlig behandla sånn som du forteller at du har blitt, så er det lett å begynne å anklage motparten (i dette tilfellet mamma). Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som:

"du bryr deg jo aldri om meg, du er bare sint og kjefter på meg." eller "jeg vet at du liker søsteren min bedre enn meg, du er mye snillere med henne". Da snakker du om mamma og ikke om deg selv og hun kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg og det du har å si. Kjenner du deg igjen i dette? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å klage på mamma så kan det være lettere for henne å forstå deg uten å bli sint. For eksempel kan du si: 

"I det siste har jeg vært mye lei meg. Jeg har følt meg mindre verdt, for det virker som du liker søsteren min bedre enn meg. Jeg opplever at du er mindre streng med søsteren min enn med meg. Det kjennes urettferdig! Jeg skulle ønske du viste meg mer støtte og spurte meg litt mer hva som har skjedd før du kjefter eller gir meg straff, som mindre lønn". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg og mamma. Da kan det hende at hun blir "vekket litt opp" og skjønner hvor mye det går inn på deg når hun blir sint og straffer.

Du kan også si hva du vil at mamma skal gjøre annerledes. Si at du ønsker deg at mamma fokuserte mer på det du gjør som er bra, og at hun husker å si det også til deg. Si at du vil at mamma skal sjekke litt ut hva som har skjedd mellom deg og søsteren din før hun begynner å bli sint på deg eller straffe med å ta vekk ukelønn. Du kan også si at det vil føles bedre om hun gir deg og søsteren din mer like konsekvenser for den samme typen adferd; f.eks det at dere låner klær av hverandre.

Dere kan jo også snakke litt om hvorvidt det egentlig er så farlig det med å låne klær? Kan dere heller bli enige om at det er greit at dere gjør det, hvis det er noe alle uansett driver med? Tenk også etter om det er andre ting du kommer på som kunne hjelpe deg å føle deg bedre hjemme. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å klare å snakke med foreldrene dine (og særlig med mamma) om hvordan du har det hjemme. Blir det ikke bedre, er det viktig at du snakker med noen andre voksne du stoler på. Sjekk ut hvor du i så fall kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under.

Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no