Hvorfor får jeg skylden for at jeg startet krangelen med lillesøsteren min?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss.

Det må være vanskelig for deg å være så lei deg og samtidig ikke føle at du blir forstått av pappaen din. Men jeg skjønner jo at du reagerer når du får skylda når det var lillesøsteren som slo deg først. Det er ikke riktig at du da skal få kjeft selv om du kanskje nonen ganger kan starte en krangel. For man må være flere enn en person for å krangle, og det er jo ikke alltid du som starter. Som du skriver, så var det lillesøster denne gangen som startet med å slå deg. Derfor mener jeg at både mamma, pappa og lillesøster også bør ta et ansvar for at familien skal få det bedre.

Men jeg tror nok ikke at kjeftingen fra pappaen din var vondt ment. Noen ganger, særlig hvis foreldre er litt slitne og stressa, så kan foreldre komme inn i et mønster som de ikke helt merker selv. Det kan kanskje bli en vane (eller uvane) at de gir den eldste skylden uansett. Foreldre kan gjerne tenke at det eldste barnet tåler mer enn de yngre. Men dette stemmer sjelden. Det er jo dine ord her til oss en bekreftelse på. Du blir skikkelig lei deg du og.

Jeg kan godt forstå at du stiller spørsmål ved pappa sin oppførsel. En typisk grunn til at foreldre kjefter, er rett og slett fordi ungdommen deres har kommet i puberteten. Da endres gjerne følelsesuttrykket veldig mye. Jeg vet ikke om det har skjedd med deg, men det er vanlig at ungdommer får mer hormoner i kroppen under puberteten. Det resulterer i at man blir lettere sint, sur eller lei seg. Og særlig rettes de sterke følelsene ut mot familien. I tillegg er det vanlig i puberteten at man blir sløvere og kanskje mindre opptatt av foreldrene sine. Dette er helt naturlig at skjer, men foreldre kan jo tolke en slik oppførsel som at ungdommen lager drama, at de er late eller frekke. Og da er det lett å reagere på det med kjeft.

En annen grunn kan jo handle om pappa og hvordan han har det i sitt voksen-liv. Kanskje har han mye stress inni seg som handler om f.eks jobb, ekteskap, økonomi, eller sykdom. Stresset kan typisk komme ut som surhet og kjeft mot de man har rundt seg, fremfor at man klarer å roe seg ned selv. Det er sjelden at foreldre egentlig vil kjefte eller være sinte på barna sine. Kanskje merker ikke pappa hvordan han påvirker deg? Det er nemlig vanskelig å tenke på andres behov når man har følelser som man strever med selv.

Kanskje hadde pappa det litt likt med sine foreldre da han vokste opp, og dermed er vant til at surhet og overdreven kjeft er en vanlig oppdragelsesmåte? Mange vokse som kjefter og er mye sinte opplevde det samme selv da de var barn. Du kan jo spørre han litt rundt dette en gang dere snakker rolig sammen.

Jeg tenker at du gjør det lurt i å jobbe med dine egne reaksjoner og hva lillesøster gjør som trigger deg. Hvis du merker at det er noen gjentakende ting som skjer rett før du begynner å bli irritert, så si for deg selv, gjerne høyt, hvordan du føler deg. F.eks "ah, nå blir jeg bare så irritert/lei meg/sint!". Gi deg selv lov til å ha den følelsen (for det er jo ikke følelsen i seg selv som er feil, det er heller hva man eventuelt gjør mot andre). Og så forsøker du å bare gå vekk fra situasjonen istedenfor å la deg trigge mer og slå tilbake. Det pleier å hjelpe.

Ved å trekke deg unna en mulig krangel blir du også en bedre rollemodell for lillesøsteren din i tiden fremover. Du kan jo ikke gjøre om på det du allerede har gjort men du kan velge å jobbe med saken fra nå av. Bruk også denne artikkelen for å få flere tips til hvordan du kan håndtere irritasjonen så det ikke alltid eskalerer i krangel.

Videre syns jeg at du skal spørre foreldrene dine om hvorfor de tenker om kranglingen deres. Jeg tror det er fint at de får vite det hvordan du opplever det og blir møtt på følelsene dine. Det er ofte lettere å støtte en som er lei seg enn en som bare viser sinne og vil krangle. Om du tør å være ærlig håper jeg de hører på deg og at de kanskje da kan endre litt på hvordan de reagerer når du og søsteren din krangler.

Videre så kan du jo tenke etter om lillesøsteren din faktisk irriterer deg litt noen ganger for å se om du reagerer. Kanskje hun vil ha oppmerksomhet? Hvis dere finner på en hyggelig ting sammen innimellom blir det vanskeligere å krangle etterpå. Og da får hun jo også den oppmerksomheten hun kanskje ønsker seg. Tenk etter om dere har noen felles interesser dere kan gjøre sammen og inviter henne med. Jeg tipper hun vil bli glad om du spør.

Jeg legger ved to artikler til deg som handler om hva man kan gjøre om man krangler med søsken. Les dem så får du flere tips.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv.-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no