Føler meg urettferdig behandlet av mamma

Hei du.

Så trist å lese at faren din nylig døde. Det må være vanskelig for dere alle, jeg håper familien din har god støtte i sorgen.

Jeg forstår godt at du reagerer på situasjonen du beskriver, med lillebror som slo deg i brystet. Både måten han oppførte seg på ved å slå deg hardt, og det at mamma kun kjeftet på deg for situasjonen som oppstod. Det var ikke realt gjort av henne å si at pappa hadde blitt sint og skuffet. Sånne kommentarer kan såre ekstra mye, særlig når pappa er en du nettopp har mistet og sikkert savner veldig. Det er som at man får ekstra dårlig samvittighet for det man har gjort. Kan du kjenne på det?

Hvorfor er hun sånn? Spør du, når du beskriver mammas måte å behandle deg på. Jeg kan tenke meg at mamma reagerer så sterkt fordi hun har det vanskelig inni seg, det kan jo ha noe å gjøre med at pappa døde nylig. Jeg tror at mamma kjefter fordi hun bærer på mange vonde følelser. Kanskje føler hun ikke at hun klarer å være forelder for dere slik hun vil akkurat nå? Kanskje er hun veldig trist og sliten? Og så ender hun heller opp med å bli sint og kjeftete ut mot deg. Det er typisk at når man egentlig har det vondt på innsiden kommer det ut som sinne på utsiden. Gir det mening å se det sånn? Kjenner du kanskje på det samme selv? Det er i så fall naturlig. Det kan hende at lillebroren din også slo deg fordi han ikke vet hvordan han skal få ut vonde følelser. Men uansett om dette kan være en forklaring så er det jo ikke greit at mamma behandler deg som du gjør.

Jeg vil derfor råde deg til å snakke med henne. Du bør fortelle til moren din hvordan du har det og si at du blir lei deg av at hun snakker til deg som hun gjør.

Det er lurt at du snakker med henne en gang dere ikke krangler fra før av, altså når det er rolig og dere er venner. Helst når lillebroren din ikke er der. Det kan f.eks være når dere er ute og kjører bil eller om kvelden etter at dere har sett et TV-program.

Si at du vil ta opp en ting som plager deg. Du kan si at du forstår at det er vanskelig for alle nå, men at du føler deg urettferdig behandlet når mamma ikke tar seg tid til å finne ut av hva som har skjedd mellom deg og lillebror før hun begynner å kjefte. Du kan be henne ta en prat med dere og spørre hva som skjer før hun begynner å kjefte på deg. Du kan si at selv om du er eldre så er det ikke alltid din skyld, og du kjenner deg urettferdig behandlet når det blir som dette. Du har også lov å si at det var sårende med den kommentaren om at pappa hadde blitt sint og skuffet.

Ellers er det lurt å fokusere på det du ønsker skal bli bedre. Tenk etter hvordan du vil at mamma skal snakke med deg istedenfor sånn hun snakker nå. Be henne gjerne om innspill og spør hva hun syns. Du kan jo si at du forstår at hun er lei seg og sliten men at du vil at hun likevel skal behandle deg rettferdig.

Ellers, tenker jeg jo også at du kan si ifra selv til broren din. Når han slår deg eller blir sint mot deg igjen, så kan du der og da si tilbake: "det du gjør nå syns jeg ikke er noe greit, jeg liker ikke at du slår meg, jeg får vondt". Og så kan du rolig forlate situasjonen, det er bedre enn å dytte tilbake selv om det bare er litt. Så kan du heller fortelle om det som skjedde til mamma når ting har roet seg, slik at hun kan ta en prat med lillebroren din.

Dette var mine innspill. Jeg tenker i tillegg at det kan være fint for deg å lese denne artikkelen om å miste noen man er glad i, og om vanlige sorgreaksjoner. Kanskje du kan kjenne igjen noe, både når det gjelder deg selv og de andre i familien. I artikkelen står det også litt om hvor du kan søke hjelp, dersom det fortsetter å være vanskelig hjemme.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no