Er ofte sint på foreldrene.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Dette hørtes slitsomt ut for deg. Kranglig hjemme og det å bære på mye sinne er slitsomt og vanskelig. Det er fint at du skriver inn til ung.no for å få hjelp.

Jeg kan ikke si deg et sikkert svar på hvorfor du opplever dette, men det vi vet er at ungdomstiden preges av mye hormoner som kan gi humørsvingninger. Man kan gå fra å føle seg veldig glad, til å bli frustrert å sint, uten at det er noe galt.

Antageligvis er du på vei inn i puberteten og da svinger følelsene voldsomt fordi det skjer mange endringer i hjernen. Det er som man ikke klarer å styre temperamentet sitt, man kan bli sint for de minste ting, eller lei seg for de minste ting. Og plutselig blir man glad igjen. De fleste ungdommer kjenner seg aller mest irritert når de er hjemme, for når man kommer i puberteten er det vanlig å begynne å like familien sin mindre enn man gjorde da man var liten. Det å bli mye sur på de hjemme er altså en normal del av utviklingen i ungdomstiden. Kjenner du deg igjen i det?

Kanskje kan det være godt for deg å tenke litt over hva det er som gjør at du blir irritert og oppgitt? Snakk gjerne med foreldrene dine om dette, slik at de kan støtte deg. Gjør det gjerne når dere alle er i godt humør og har tid til å snakke. Ikke angrip de, men fortell hvordan du har det og hva som skal til for at du får det bedre. Hvordan ønsker du at de skal være? Hva skal til for at det blir mindre krangling hjemme? Er det noe du kan gjøre for at det skal bli mindre krangling hjemme? Du har også et ansvar til å stoppe før det blir før det har gått for langt og alle er sure.

Noen ganger hjelper det å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før sinnet kommer, for eksempel at det er alltid jeg som får kjeft hjemme. Når du blir litt kjent med hva som skjer når du blir sint, kan du finne ut om det du reagerer på er "verdt" et sinneutbrudd, eller om du kan finne noen andre måter å si ifra på. Det er bedre å si de følelsene som ligger bak, enn å bare bli sint.

Husk at det også går an å bare puste rolig inn og ut og gå fra situasjonen, uten å si noe. Det er en måte å beskytte seg selv og andre på. Så kan du heller si ifra til etterpå med de du kranglet med. Da er gjerne begge rolig og man får roet seg ned og tenkt seg om framfor å begynne å krangle. Når sinnet og følelsene styrer er det lettere at man sier ting som man angrer på i ettertid.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne helsesykepleier og dine foreldre det du har skrevet her til oss i ung.no. Jeg håper dette er til hjelp for deg. Og husk at selv om dette er veldig slitsomt nå, så vil det som regel gå bedre når pubertetstiden går over.

Legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no