Hatt voldsomme humørsvingninger ovenfor foreldrene mine i det siste.

Hei

Jeg skjønner at du gjennomgår en vanskelig periode i livet. Du har kommet i puberteten og da svinger følelsene voldsomt fordi det skjer mange endringer i hjernen. Det er som man ikke klarer å styre temperamentet sitt, man kan bli sint for de minste ting, eller lei seg for de minste ting. Og plutselig blir man glad igjen. De fleste ungdommer kjenner seg aller mest irritert når de er hjemme, for når man kommer i puberteten er det vanlig å begynne å like familien sin mindre enn man gjorde da man var liten. Det å bli mye sur på de hjemme er altså en normal del av utviklingen i ungdomstiden. Kjenner du deg igjen i det?

Følelsene er nesten som en "berg og dalbane", de går opp og ned. Mange jenter, men også gutter kan bli fort sint, særlig går det utover foreldrene. Når det er sagt så kan foreldre også være irriterende, fordi man føler seg ikke forstått og foreldre kan stille høyere krav enn de gjorde før.

Kanskje er det ikke så unaturlig at foreldre stiller høyere krav når barnet vokser seg til - blir ungdom og begynner på ungdomsskolen. Det er slitsomt å begynne på ungdomsskolen, fordi det blir mer lekser og i tillegg har man gjerne idrett og venner man skal bruke tid på. Du beskriver noe av dette, og det høres ut som det kanskje er litt for mye for deg. Bare det å begynne på to nye aktiviteter er i seg selv ganske slitsomt. Mitt råd til deg er å sette opp en tidsplan og se hva du faktisk har tid til, hvis det blir for mye kan det være at du bør prioritere annerledes eller prioritere noe ned.

Når man bor hjemme som en familie så er det også sånn at alle må bidra med å holde huset i orden. Kanskje har du rommet ditt og noen andre arbeidsoppgaver. Tenker du at det er urimelig at du må hjelpe til eller er du åpen for å hjelpe til? Du er inne på noe at du må lære deg å ikke bli så sint hver gang. Noen ganger hjelper det å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før sinnet kommer, for eksempel at det er alltid jeg som får kjeft hjemme. Når du blir litt kjent med hva som skjer når du blir sint, kan du finne ut om det du reagerer på er "verdt" et sinneutbrudd, eller om du kan finne noen andre måter å si ifra på. Det er bedre å si de følelsene som ligger bak, enn å bare bli sint.

Husk at det også går an å bare puste rolig inn og ut og gå fra situasjonen, uten å si noe. Det er en måte å beskytte seg selv og andre på. Så kan du heller si ifra til etterpå med de du kranglet med. Da er gjerne begge rolig og man får roet seg ned og tenkt seg om framfor å begynne å krangle. Når sinnet og følelsene styrer er det lettere at man sier ting som man angrer på i ettertid.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Der kan du få mer konkrete råd til hvordan gå frem når du skal snakke med foreldrene dine, og helsesykepleier på skolen din kan også hjelpe deg når du skal snakke med foreldrene dine.

Legger ved noen artikler som kan være nyttige å lese.

Hilsen helsesykepleier, Ung.no