Jente 13. Det er mye krangler i familien, jeg får skylda

Jente, 13

Hei, moren min er drit irriterende og hun vil ikke stoppe Å spille offeret. Liksom sånn playing the victim. Hun begynner f.eks. å krangle med meg om at jeg ikke har så lyst å dra ut til byen og spise og sånt siden jeg er skikkelig støl og har skadete ankelen min, også blir hun drit sur og driver å syter og klager. Uten å høre på det jeg prøver å si. Også etter en time ca så kommer hun inn på rommet mitt og sier at det er rotete å jeg må rydde. Også kommer hun inn imens jeg rydder og sier at jeg må begynne så går hun til søsknene mine og sier at JEG har skriket på henne altså hva faen også kommer søsteren min å klager på meg å sier at det er bare sånn 3 timer med å sitte stille og så sier hun masse drit til meg også kommer faren min å sier at jeg må si unnskyld til moren min. Og det værste er at både søstrene min og broren min. Jeg er bare møkka lei av alt det drite til familien min

Svar

Hei!

Det du beskriver skjer ofte i familier når konflikter bygger seg opp: En krangel blir plutselig til mange små ting etterpå, og da føles det som om alt man gjør blir tolket negativt. Det høres litt ut som noe sånt har skjedd hos deg. Og at du på en måte har blitt syndebukken for alt. Det er dårlig gjort! For det er de voksne i familien som har mest ansvar for at det ikke blir krangel på slike måter.

Det er ikke sånn at du er problemet. Det er kommunikasjonen i hele familien som er problemet. Jeg håper du kan minne deg selv om det, dersom du føler deg dårlig eller ordene fra familien din går inn på deg<3

Det viktigste videre er at du forsøker å få sagt ifra til foreldrene dine på en rolig måte, at du ikke har det noe bra. Du må få lov å sette en grense uten å bli kjefta på. De andre i familien din trenger å forstå hvordan du har det “bak” all kranglingen.

Så for eksempel: neste gang moren din begynner å bli sint, prøv å holde setningene veldig korte og ikke si noe dårlig om henne. Du kan f.eks si:

“Det var hyggelig at du spurte om jeg ville være med til byen men jeg orker faktisk ikke nå, ankelen min gjør vondt.”
“Jeg trenger litt ro akkurat nå.”
“Jeg kan rydde, men jeg vil gjerne gjøre det alene og jeg vil bli ferdig uten kjefting.”

Ikke prøv å vinne diskusjonen dersom noen flere fra familien din blander seg inn. Når søsknene og faren begynner å blande seg, tror jeg det nesten blir umulig for deg å bli hørt ordentlig. Da er det ofte smartere å bare si at du trenger å være litt for deg selv og at du kan snakke senere.

Når ting har roet seg så se om du kan ta tak i en i familien som er litt lettere å snakke med alene. Kanskje faren din, når ting har roet seg, eller et søsken en-til-en? Folk oppfører seg ofte annerledes når de ikke er midt i en konflikt. Fortell at du er lei deg for all kranglingen og at du kan føle deg veldig alene. Det lureste er å holde fokus på hvordan du føler deg, ikke på at de andre i familien er dårlige.

Du kan også vurdere om du heller skal snakke med andre utenom familien dersom det ikke funker. Har du noen andre du liker godt som er litt på “ditt lag”? F.eks en besteforelder, tante/onkel eller lignende? Det går an å si ifra til dem og. Kanskje de kan forsøke å ta en prat med foreldrene dine? Det er noen ganger at foreldre forstår mer om andre voksne sier ifra til dem.

Du kan jo også dra litt mer ut av huset, på besøk til andre, om ting hjemme bare er konflikt. Så får du vært med noen du føler liker deg og heier på deg, og du får mer ro. Det er en fin måte å beskytte seg selv på.

Jeg håper dette ga noen svar du kan bruke. I tillegg legger jeg ve noen tekster under svaret her som har mange flere tips til hvordan man kan håndtere en situasjon med krangel i en familie. Håper du leser dem.

Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 16.5.2026