Alle søsknene mine har flytta ut, jeg krangler mye med foreldre.

Jente, 15

Hei, alle søsknene mine har flyttet ut så det er kun meg, mamma og pappa igjen. De siste årene har vi kommet ofte i store krangler der det alltid ender med at jeg får skylden og må rydde opp rotet mitt. De siste kranglene vi har hatt har endt så ille at jeg gråtende har fortalt min ene søster om det og har delt alt. Vi har begge prøvd å fikse opp noe, men ender aldri med lykke. Jeg blir ikke lenger lei meg eller såret fordi jeg har opplevd så mye av det. Tro meg, i starten så var det verre. Nå har jeg liksom bare vendt meg til det. Men når mamma kjefter så mye på meg og smeller døren så hardt at du tror glasset skal knuse, da knekker jeg sammen. Eller de gangene du får så kjeft av mamma at du virkelig tror pappa tar din side fordi mamma sin oppførsel er uakseptabel men ender med at du igjen får høre av pappa "dette er ditt rot, og du får fikse det opp" da tar det knekken på meg igjen. Helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre eller hvem jeg skal klandre. Det ender jo opp med meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å være hjemme. Det er ikke noe gøy når foreldre slenger dører og blir så sinte at man blir skremt. Alle familier kan selvsagt ha høylytte krangler innimellom, det er ganske vanlig i ungdomstiden. Men når det skjer så ofte som du forteller om her så er det jo ikke greit.

Jeg syns ikke du skal klandre deg selv for at det blir så mye krangling. Det er jo aller mest noe som skjer mellom dere, og ingen sin skyld alene. Men det er viktig for meg å understreke at foreldrene dine, som er de voksne, er de som har mest ansvar for at stemningen hjemme er OK. Når man er 15 år må man så klart regne med å rydde opp det man har rotet ut selv og man må hjelpe til hjemme. Men foreldre bør klare å lage regler uten at det trenger å bli kjefting hver dag.

Nå som søsknene dine har flyttet ut så vil jeg tro du føler deg mer ensom hjemme enn du kanskje gjorde før? Det kan være en sår overgang for den som er yngst i søskenflokken når alle de andre flytter ut. Det er i alle fall bra at du kan snakke med søsteren din om det du føler på, selv om hun ikke bor med dere lenger. Fortsett å bruke henne og evt. andre søsken som støtte. Kanskje kan du be om å få komme litt ekstra på besøk til dem i tiden fremover, for å få litt pause fra kranglingen med mamma og pappa? Dine søsken er viktige støttespillere, de skal du ha et forhold til hele livet.

Det er rart hvordan man blir vant til å krangle, slik at det som før var sårende etter hvert bare "preller av". Det er en slags forsvarsmekanisme kroppen vår har. På en måte er det jo lurt der og da, å ikke bli for såra av alt som skjer. Men hvis man blir for vant til å krangle er det vanskelig å komme ut av den dårlige spiralen og man får det ikke noe bedre på sikt. Derfor vil jeg oppfordre deg til å gjøre noe med den situasjonen dere har kommet i hjemme.

Du kan for eksempel ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe til et familievernkontor. Alle disse stedene er gratis og de er gode på å hjelpe til i familier der det er mye konflikt. I artiklene som er linket over her får du info om hvordan du kan gå frem for å få kontakt og hvordan de jobber.

Jeg håper dette ga deg svar. Det er fint og viktig at du sier ifra når du har det vondt. Det er hjelp å få. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 18.10.2021