Foreldre krangler hele tiden, jeg ser at mamma sliter. Jente 13

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at du blir lei deg. Det er trist å se noen man er glad i ha det vondt. Jeg forstår også at du blir bekymra for mamma når hun sier ting som "..jeg gjør alt feil.." og "..jeg må forsvinne for at ting skal bli bra..". Kanskje blir du redd også, av dette?

Jeg lurer på om foreldrene dine forstår hvordan situasjonen påvirker deg og at du er bekymra nå. Mange voksne tror nemlig ikke at barna deres får med seg så mye av kranglingen og de tror kanskje ikke at barna tar seg så nær av det som blir sagt. Men det er nesten alltid feil. Barn/ungdommer får med seg mye mer enn voksne tror og de bryr seg veldig om det går bra med foreldrene. Hvis det går bra med foreldre føles det tryggere å være hjemme. Jeg vil tro du kjenner deg igjen i det?

Jeg tenker derfor at det er viktig at du forteller foreldrene dine at du er både lei deg og bekymra. Kan du be om en prat med foreldrene dine en dag det er rolig hjemme og det ikke er krangling fra før av? Kanskje på kvelden, når dere ser TV, eller om dere kjører bil eller går en tur? Hvis du syns det er vanskelig å snakke med mamma akkurat nå så kan du jo starte med å prate med pappa. Eller omvendt - kanskje er det mamma det er lettest å prate med? Kjenn etter hva som passer best for deg. Det viktigste er at du sier ifra!

Om du finner et bra tidspunkt så start med å si at du vil fortelle noe som er litt vanskelig for deg. Så beskriver du de tingene du ser og hører som du oppfatter som krangling og særlig det du syns er vondt å høre at mamma sier. Vær så konkret som mulig, f.eks: "husker du den gangen da mamma sa at hun bare ville forsvinne?" eller "når mamma gråter, så...". Fortell deretter hvordan du opplevde dette og hvorfor det var vanskelig for deg å være vitne til det. Snakk om følelser du fikk (ble du redd, lei deg, urolig, eller lignende?).

Si deretter at du ønsker at mamma og pappa snakker roligere til hverandre eller snakker om problemene de har når du ikke er der. Du kan si at du er veldig sliten av kranglingen og at du vil at det skal stoppe. Du kan også spørre hva pappa (eller de begge) tenker om det at mamma er så lei seg. Kan du spørre om mamma får noe hjelp, evt om de får noe hjelp sammen, til å få det bedre? Det kan jo hende at de eller hun snakker med noen andre om hvordan ting er hjemme. Kanskje kan det hjelpe for deg å bare vite hva som skjer.

Et godt tips direkte til foreldrene dine som du kan vise dem, er denne fine nettsiden her: Foreldrehverdag.no. Der kan de finne mange gode råd til hvordan de kan ta tak i problemene sine for å krangle mindre. De kan også finne linker til steder de kan ta kontakt for å få veiledning om de ønsker det. Enten begge to sammen eller bare mamma.

I tillegg tenker jeg for din del, at du kanskje kan dra på besøk til noen andre voksne i familien du har et OK forhold til (besteforelder/tante/onkel, osv), og snakke litt med dem om hvordan det er hjemme? Du kan jo også få hjelp av den voksne til å ta en prat med mamma og pappa.

Jeg lurer også på om du har venner å være med? Det kan være fint å få pause fra krangling hjemme ved å gå ut og gjøre helt andre ting. Kanskje har noen av vennene dine også erfaringer som ligner dine? Mange unge har foreldre som krangler. Det kan være god støtte i å få fortelle åpent til en venn man stoler på. Jeg tipper du kan få både trøst og et godt råd fra en venn.

Og til slutt vil jeg si: Hvis du blir veldig bekymra for mamma, eller hvis det skjer en dag at foreldrene dine krangler så mye at du blir livredd, så vil jeg at du ringer til Alarmtelefonen for barn og unge. Der jobber det trygge voksne som er vant til å snakke med barn7unge som opplever mye krangling hjemme. De kan gi deg råd der og da, på hva du kan gjøre.

Jeg håper dette ga deg noen svar. Jeg har lagt ved noen artikler under som gir mer info, blant annet er det tips til hvor ellers du kan ta kontakt om foreldrene dine ikke slutter å krangle og det ikke hjelper å prate med dem.

Jeg håper dette ga deg noen svar og tips. Alt godt til deg, skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no