Mamma og pappa krangler mye, jeg blir redd og det tapper energien min.

Hei!

Det er ikke rart at du er redd og uten energi om dagen. Når foreldrene dine krangler så mye og så voldsomt som det du beskriver her er det umulig for deg å ikke bli påvirket.

Selv om det kan være gode grunner til at de krangler og at alle har lov til å ha vanskelige stunder, er det ikke OK å bruke vold. Det er ikke OK at kranglingen skremmer eller stresser barna på den måten som skjer hjemme hos deg. Det at foreldrene dine skriker høyt og slår hverandre, det er langt over grensen, jeg blir bekymra for dere alle.

Jeg lurer på om mamma og pappa vet hvor påvirket du blir av at de krangler? Vet de at du gråter, får panikkanfall og at du tappes for energi til å gjøre dine egne ungdomsting? Sånn skal du ikke behøve å ha det og det er derfor veldig viktig at du forteller dem hva som skjer med deg! De trenger å vite at de ødelegger for deg også, når de krangler så mye.

De fleste foreldre vil gjøre mye for at barna skal ha det bra men de skjønner ikke alltid at barna får med seg så mye av kranglingen og stemningen som ofte er tilfelle. Kanskje de har vært helt "oppi sine egne greier" i det siste fordi de har det så vanskelig med hverandre? Da trenger de en påminner på at de har barn og på at barna deres trenger trygghet hjemme!

Hvis du tror du kan klare det så be om en prat med mamma og pappa. Er det lettere å prate med bare en av dem så gjør det. Det er lurt å prate på et tidspunkt der det er ro og i utgangspunktet ikke krangling. Finnes det noen sånne tidspunkt i løpet av dagen for dere? F.eks i bilen, om dere får gått en tur, eller kanskje på kvelden før du skal legge deg? Jeg håper du klarer å finne en slik tid for man snakker gjerne bedre sammen i "fredstid". Når man ikke selv er opprørt eller sint er man bedre til å lytte og til å sette seg inn i hvordan andre har det.

Fortell foreldrene dine hvordan DU opplever situasjonen hjemme. Kom gjerne med konkrete eksempler på ting som har vært vanskelig. For eksempel at du ser dem skrike og slå hverandre, og at det gjør deg redd og at du bare gråter og gråter. Klarer du ikke å si det så skriv det ned i et brev/eller i en sms og gi det til dem.

Og uansett hvordan det går å prate med foreldre så vær så snill å være modig nok til å fortelle dette også til bestevenninnen din! Hun kan du stole på! Dere forteller hverandre alt, det er så fint å ha en sånn venn. Stol på at hun ikke vil endre oppfatning av deg eller familien din uansett hva du forteller. Men tenk at hun kan hjelpe deg. Ville ikke du ønsket at hun skulle fortalt deg det, om hun hadde det vanskelig hjemme? Det er fint for en annen å føle seg til hjelp. La venninnen din være der for deg når du har det vanskelig, både for din egen skyld og for hennes skyld.

Når du sier hvordan ting er hjemme, så si samtidig akkurat det du skriver her; nemlig at du ikke har villet fortelle det fordi du frykter at hun skal bli redd for foreldrene dine eller redd for å være hos deg og det vil du ikke skal skje. Jeg tipper at hun vil roe deg ned og avkrefte den bekymringen. OG det viktigste av alt: hun kan støtte deg og kanskje hjelpe deg å finne noen å prate med om det som skjer hjemme.

Dere to kan sammen se på denne artikkelen som vi har laget på ung: Når foreldre krangler. Så ser dere hva som passer å gjøre for akkurat deg. Og så har i tillegg en alliert når du gjør det. For blir det ikke bedre, så må du si ifra til noen andre voksne også. Enten i familien din eller en som jobber med å hjelpe ungdommer som lever med krangling og bråk. Dette leser du fint om i artikkelen.

Ingen skal behøve å stå i vanskelige situasjoner alene. Nå har du det vanskelig og da er det viktig at du sier det til noen så du kan få både trøst og hjelp. Jeg heier på deg. Lykke til<3 Skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no