Jente 15: Ønsker at foreldrene mine skal skille seg, er sliten av krangler.

Hei!

Jeg forstår godt at du er sliten, for krangler er ille! Når foreldrene dine krangler så mye som du forteller om her, blir det belastende for dere alle i familien. Selv om man ikke er en del av krangelen men bare ser og hører den, så er det akkurat som at kroppen likevel tror den er med og man reagerer på samme måte som om man var med: man blir redd, stressa, man kan gråte, man stivner til, man får adrenalin. Slik du beskriver at skjer med deg. Det er belastende og ødeleggende for barn/unge å være vitne til de voksne sine krangler, så det er helt riktig av deg å reagere og si at dette vil du ikke lenger.

Mange foreldre tror at de klarer å krangle uten at barna deres merker eller blir påvirket av det som skjer. Men det er bare tull! Barn/unge får med seg mye mer enn voksne tror, og de bryr seg veldig om det går bra med foreldrene. Går det bra med foreldrene er det tryggere å være hjemme. Alt dette er jo din tekst her et bevis på.

I tillegg skriver du at du blir dratt inn i krangelen. Det skjer ofte i familier der foreldre krangler. Mange barn blir stående i midten og føler seg som meglere eller de føler de må ta parti for å roe ned situasjonen. Det kan bli en helt utmattende rolle å ta på seg. For du er jo like glad i begge foreldrene dine vil jeg tro. Og hvis du tvinges til å ta parti kan det kjennes som at du svikter den ene, og kanskje gir det deg mer dårlig samvittighet etterpå. Jeg tenker at du får et for stort ansvar - du må også passe på de rundt og hvordan de føler seg, i tillegg til at du selv blir sliten av kranglingen.

Kanskje er ikke mamma og pappa i stand til å se dine behov nå som de er helt i sin egen "boble" av krangel og andre bekymringer, som økonomi. Man blir nemlig dårligere til å være omsorgsfull og forstå barna sine når man har det vanskelig selv. Så jeg tenker at du kan trenge litt hjelp utenfra.

Enten kan du snakke med et annet familiemedlem om det du står i. Er det f.eks en besteforelder eller tante/onkel, som kjenner litt til situasjonen? Da kan du prate med de. Det er ikke å sladre, det er en viktig måte å ta vare på seg selv på. Kanskje de kan prate litt med foreldrene dine og si hvor vanskelig du har det?

Ellers, kan du kontakte et familievernkontor. Det er et gratis tilbud som finnes over hele landet. Der jobber det familieterapeuter som er gode på å snakke med barn og foreldre i familier med mye krangling. Du kan kontakte familievernkontoret selv, helt uten å si ifra til dine foreldre først. Så kan du komme for en samtale. Og hvis du ønsker det, kan den du snakker med på familievernet etter hvert be foreldrene dine komme for å ta en prat. Det kan være lettere å si det man vil si når det er en nøytral voksen tilstede.

Du kan også ringe til alarmtelefonen hvis det oppstår situasjoner hjemme som blir for ubehagelige og skumle, hvis f.eks mamma og pappa krangler så mye at dere barna blir redde. Du kan være anonym. Der kan du få gode råd til hva du kan gjøre videre, du kan få bistand der og da, eller du kan få en voksen som bare lytter til det du har å si. 

Det viktigste er at du sier ifra til noen dersom ting hjemme og ting i livet ditt blir for vanskelig for deg å takle alene. Det finnes hjelp å få, og kanskje er det akkurat det at noen andre voksne sier i fra til foreldrene dine om hvor sliten du er, som gjør at de "våkner" og skjønner at det har gått for langt og at de må gjøre noe for å roe ned kranglingen. Jeg håper du får det bedre snart. Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no