Jente 13. Mamma er så mye sliten, er bekymra for henne

Hei!

Det er veldig fint at du bryr deg om helsa til mammaen din. Og det er fint at du nå sier ifra og setter grenser når du opplever at hun snakker nedlatende til dere. Jeg er helt enig med deg i at måten moren din er på ovenfor dere søstrene, ikke er OK.

Selv om moren din ikke setter ord på det så tror jeg nok at det er flere andre årsaker til at hun er sliten og opplever sitt liv som dårlig. Når hun sier at det er på grunn av dere barna, tenker jeg det kan være "utbrudd" hun får midt i en stressende situasjon, som ikke nødvendigvis forklarer hele sannheten. Når man er sliten eller sint er det lett å si ting man ikke mener, sånn som at det er deres skyld. For det er det ikke! Voksne har selv ansvar for å ta vare på helsa si og trivselen sin.

Jeg vil tro at mamma har det strevsomt på andre måter i livet sitt som hun kanskje har vanskelig for å snakke med dere om. Selv om hun ikke trenger å fortelle alt til dere er det viktig at hun forklarer dere situasjonen. Og at hun viser dere at hun tar ansvar for seg selv og ikke legger skylda på dere.

Du kan f.eks. si følgende til henne: "Mamma, jeg ser at du er mye sliten. Da blir jeg urolig og usikker på hva som skjer. Jeg trenger å vite hva som skjer og hva som gjør deg så sliten". Du kan også si: "Jeg blir såra når du sier at det er vår skyld at du blir sliten". Og: "er det noe vi søstrene kan gjøre for å hjelpe deg her hjemme så vil vi at du sier i fra. Jeg vil heller hjelpe til enn at du skal føle deg så sliten hele tiden." Eller: "vi skulle ønske vi kunne gjøre flere koselige ting sammen, som å gå på kino, uten at det bare ble stress, for vi liker å være sammen med deg når det er rolig."

Dette er bare forslag til ord, du må finne dine egne. Men jeg håper du forstår poenget mitt: det er lurt å fokusere på det du vil fremfor det du ikke vil. Og på det du tror kan løse problemene. Det kan også være lurt å øve seg på forhånd på å si slike ting. Si det gjerne høyt for deg selv et par ganger, eller snakk litt med søstrene dine først. Da blir det enklere å snakke med mammaen din om det etterpå. Hvis du ikke vil si det kan du også skrive det i et brev/sms? Noen syns det er enklere sånn.

Kanskje får du noe flere svar på hva som plager henne. Kanskje skjønner hun også at måten hun snakker til dere på ikke er greit. Det er ikke sikkert du kan gjøre så mye med det mamma strever med. Men det som er fint, er at det blir enklere for deg å forstå mammaen din når hun er sliten, og forhåpentligvis vil hun slutte å legge skylda på dere.

Det er viktig å huske på at det ikke er deres barna sitt ansvar at moren deres har det bra. Dere kan hjelpe til hjemme så klart, og snakke sammen. Men hvis mamma trenger mer hjelp må hun ville det selv. Du kan tipse henne om at hun kan snakke med fastlegen sin om det som plager henne. Fastlegen kan også henvise henne til en terapeut på et DPS (distriktspsykiatrisk senter) i nærheten. De fleste kommuner har også et samtaletilbud i form av en psykisk helsetjeneste eller lignende. Dette er et gratis tilbud.

Ta gjerne en titt på artiklene under om hva du kan gjøre når du har en forelder som har det vanskelig. Kanskje får du noen råd eller tips som passer for deg. Jeg ønsker deg lykke til videre!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no